Distriktene kniver om fagfolk med lukrative goder: – Svindyrt for kommunene

Mette Wasenius Johansen er rektor på Bugøynes oppvekstsenter i Øst-Finnmark, men bruker mesteparten av skoledagen i klasserommet.

– Det er jo lærermangel på landsbasis, og da er ikke de små distriktsskolene dem det søkes først til, sier rektoren.

Først når skoledagen er over, tar hun seg tid til å jobbe med de administrative oppgavene.

Den lille bygda med 14 elever utlyste to lærerstillinger i april. Etter flere måneder uten napp lokker de nå med både lønnsforhøyelse og 50.000 kroner i tilflyttingsbonus.

Slike ordninger er de ikke alene om.

Mener goder er en uting

Lukrative goder for å tiltrekke seg søkere er nemlig blitt ganske vanlig, ifølge Geir Vinsand i Nivi analyse.

– Alle norske kommuner oppgir nå i undersøkelser at de har rekrutteringsutfordringer. Men det er ingen tvil om at de villeste kampene om arbeidskraften, dem ser vi i Distrikts-Norge, sier Vinsand.

Han har lagd rapporter om hvordan det står til i kommunene i Norge, og sier godene som kommunene tilbyr, ofte virker.

– Men det er en uting, mener Vinsand, og utdyper:

– Ja, de virker. Men de kan virke veldig lokalt og de kan virke veldig kortsiktig. Det kan bidra til lokal lønnsspiral: at du stjeler nøkkelkompetanse fra nabokommunen fremfor å fremme en positiv kompetanseutvikling på lang sikt.

– En kamp distriktene vil tape

Litt lenger nord og vest i Finnmark har kommunen Lebesby tilbudt sykepleiere 100.000 kroner i bonus.

Sykepleiere er den enkeltgruppen kommunene har størst utfordring med å rekruttere, ifølge kommunesektorens organisasjon KS.

Ordføreren i kommunen, Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap), sier de må gjøre tiltak når de ikke klarer å levere tjenester til innbyggerne sine.

Han er imidlertid enig med Vinsand.

– Når det er mangel på kompetanse på lærere, sykepleiere og allmennleger, så blir disse problemene enda større i distriktene. Kommunene rundt omkring må ty til bonusordninger, noe som ikke er heldig. Da spiser vi av hverandre, sier Rafaelsen.

Han tror ikke det vil bli bedre med det første heller.

– Vi vet at byene også etter hvert får den samme lærer-, sykepleier- og legemangelen. Da må vi også konkurrere med dem. Det er en kamp distriktene vil tape.

– Svindyrt for kommunene

Ifølge en rapport fra KS må kommunesektoren øke antallet årsverk med cirka 46.600 frem mot 2031.

I tillegg til at det utdannes for få, mener Vinsand i Nivi analyse at det samarbeides altfor lite om kompetanseutvikling og rekruttering til norske kommuner.

Godene er ikke en langvarig løsning, mener han.

– Dette er svindyrt for kommunene. Og jeg vil si at dette er den viktigste årsaken til at en del kommuner i Finnmark rett og slett står i fare for å gå til grunne, sier Vinsand:

– Det burde være helt unødvendig. Basiskompetansen som er nødvendig for å yte likeverdige velferdstjenester, den burde vi kunne skaffe landets 356 kommuner.

– Vil gjøre skolen mer praktisk

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier regjeringen vil gripe tak i problemet med manglende fagfolk med en gang.

– Vi vil blant annet gjøre skolen mer praktisk, slik at flere elever blir introdusert tidligere for praktiske fag.

– Har du flere konkrete tiltak?

– Det er egentlig to hovedgrep. Det ene er å gjøre skolen mer praktisk og kanskje dermed lykkes med at flere søker yrkesfag. Det andre er å invitere NHO og arbeidslivets parter på en storstilt dugnad for flere læreplasser, svarer ministeren.

Fått på plass én av to lærere

I Bugøynes har det gått et halvt år siden de lyste ut stillingene. Nå har de fått napp på én lærer, som skal starte i november.

Den andre stillingen har de fortsatt ikke funnet noen til.

Rektoren forstår at foreldrene er utålmodige.

– De skal være klar over at det er like tungt for oss som ikke klarer å få søkere, sier Wasenius Johansen.