Årsaken til at Ørebeck, og styremedlem Tommy Ludvigsen i Tromsø Senterparti trekker seg fra deres verv og nominasjoner, er strid om Senterpartiets forslag til langtidsprogram.
I realiteten tar de to et durabelt oppgjør med partiets stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl fra Sørreisa, som er medlem av programkomiteen. Her er det forskjellige syn om samfunnsutviklinga i landsdelen som kolliderer ettertrykkelig.
Sterkt uenige om fiskeripolitikk
Og bakgrunnen for det oppsiktsvekkende skrittet de to senterpartimedlemmene nå foretar, er uenighet om særlig fiskeripolitikken. Lange Nordahl har vært en pådriver for at det skal drives strukturering av kjøp og salg av fiskekvoter. Også mindre båter skal omfattes av ordninga, mener hun. Gunstige avskrivningsregler skal også fjernes.
De to senterpartimedlemmene mener at hele opplegget til Lange Nordahl og programkomiteen i økende grad vil gjøre nordnorske fiskere til leilendinger. Senterpartiet vil derved også svekke næringen og bidra til avfolkning av kystdistriktene i Nord-Norge, mener Ørebeck og Tommy Hansen.
Sterke ord
Det er svært sterke ord, men kanskje ikke overraskende? i særlig grad når det gjelder Ørebeck. Han har i svært mange saker vært på kollisjonskurs med sitt eget parti.
Vi kan særlig nevne forslaget om oljeleting utafor Senja, Vesterålen og Lofoten. Her har flertallet i Troms Senterparti ført en aktiv kampanje for en snarest mulig åpning. Dette til stor irritasjon for Ørebeck.
Forskjellige syn
Stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl (Sp)
Det var for fire år siden at Ørebeck kanskje overraskende ble nominert på andreplass på valglista til Troms Senterparti. Det skjedde etter en kampvotering med Lange Nordahl.
De to har i mange saker vært grunnleggende uenige. Ørebeck er blitt oppfattet som en sterk tilhenger av offentlige reguleringer og styring. Han har ofte en svært ideologisk tilnærming til politiske saker, i stor grad basert på hans sterke motstand mot EU og EØS-avtalen.
Lange Nordahl vil i mange sammenhenger fri til markedskreftene i kombinasjon med offentlige penger. Hun oppfattes som en forkjemper for et Nord-Norge der olje og gass blir særdeles viktige næringer, sammen med mineralutvinning og reiseliv. Ofte har de to øverst på Sp-lista i Troms vært ideologisk uenige, også om virkemidler.
Onde tunger sier at Irene Lange Nordahl i veldig stor grad har bestrebet seg for å unngå fravær på Stortinget i disse tre åra, slik at Ørebeck som varamann ikke skulle få slippe til på Stortingets talerstol.
Langt nede på lista
Og nå trekker jussprofessoren fra Tromsø seg fra den videre nominasjon. Han var også av nominasjonskomiteen foreslått langt nede på lista ved neste valg. Hans klare beskjed om at han ikke vil være med lenger, kan også sees i lys av plasseringa på lista. Det er ikke bruk for hans kapasitet i Senterpartiet.
Nummer to på lista fra nominasjonskomiteen er Senterungdommens leder Sanda Borch. Hun har nå foretatt et adressemessig krumspring. I denne perioden representerer hun Lavangen. Nå er hun oppført med Tromsø som bostedskommune.
Det betyr nok ikke så mye. For mens Senterpartiet nå krangler internt om politikken, bryr velgerne seg lite. Meningsmålingene viser at det er stor fare for at partiet ikke får noen fast representant fra Troms etter valget neste høst.
Men Senterpartiet skal man aldri avskrive på forhånd. Nå vil de gå til valg i Troms neste høst med to kvinner på topp som er fullt og enige om alt? også om fiskeripolitikk.
