Hopp til innhold

Spesialdesignet gripearm skal redde personer som drukner

Et samarbeidsprosjekt mellom en videregående skole, et dykkefirma og Luftambulansen skal forhåpentligvis berge flere personer fra å drukne. Hjernene bak gripearmen tror den kan bli brukt over hele landet i fremtiden.

Undervannsdrone med gripearm.

I Øst-Finnmark finnes det ikke redningsdykkere. Derfor er en undervannsdrone som kan hente folk opp fra vannet uvurderlig, sier redningsmann Stig Aleksander Olsen.

Foto: Bjørn Ballo

– Om vi klarer å ta med de riktige ressursene, som denne dronen vil være i et tilfelle hvor en person har druknet og ligger på 10-meters dyp, så vil vi komme raskt frem, sier redningsmann Stig Aleksander Olsen.

Han er stasjonert i Luftambulansen i Kirkenes og i Arendal.

En del av jobben hans er å redde folk som drukner. Men i Øst-Finnmark finnes det ikke en redningsdykkertjeneste som kan bistå Luftambulansen i slike situasjoner.

Gripearmen på undervannsdronen skal kunne hente spedbarn, barn og voksne opp fra vannet.

Gripearmen på undervannsdronen skal kunne hente spedbarn, barn og voksne opp fra vannet.

Derfor satte han i gang et prosjekt sammen med Arctic Dive i Kirkenes i september 2021 for å se om de kunne finne en løsning. Og det gjorde de: en undervannsdrone med en gripearm.

– Om man ser på Øst-Finnmark, så kan dette være potensielt livreddende. Jeg ser på dette som et veldig viktig prosjekt og noe som vil komme pasientene til gode der vi ikke kommer frem ved å hoppe ut i vannet selv, sier Olsen.

Sør-Varanger Avis skrev først om undervannsdronen med den spesiallagde gripekloen.

Redningsmann Stig Aleksander Olsen i Luftambulansen.

Redningsmann Stig Aleksander Olsen i Luftambulansen satser på å ha dronen klar til bruk i midten av juli.

Foto: Fredrik Naumann / Felix Features

– Dette er fremtiden

Nylig gjennomførte Luftambulansen, sammen med Arctic Dive, en test med prototypen. Olsen ble positivt overrasket over hvor bra gripearmen fungerte.

– Det var veldig positivt. Kravene som jeg stilte ble møtt, både i henhold til tørrtrening over vann og trening under vann, sier han.

Redningsmannen er spent på hvordan det vil gå når dronen blir prøvd i en reell situasjon der det handler om å redde liv.

Undervannsdronen med gripearm testes i vann.

Gripearmen på undervannsdronen ga mange gode svar på den første testrunden, sier redningsmann Olsen.

Foto: Stig Aleksander Olsen / Luftambulansen

– Hadde dronen vært klar for ett år siden, hadde vi hatt fire-fem caser der vi hadde hatt bruk for undervannsdronen, sier Olsen.

I tillegg tror han også det vil bli mulig for flere Luftambulansebaser å få slike droner.

– Dette er fremtiden. Det er veldig enkelt å bruke og transportere. Det er én person og én kasse med dronen i, sier han.

Undervannsdronen med gripearm testes i sjøen i Kirkenes.

Undervannsdronen med gripearm testes i sjøen i Kirkenes.

Samarbeidsprosjekt

Mannen bak designet av gripearmen, er maskiningeniør Bjørn Ballo i Arctic Dive.

Han forteller at responsen fra Luftambulansen på oppfinnelsen hans har vært positiv.

– De har vært veldig entusiastiske og er veldig fornøyde med løsningen. I tillegg er brannvesenet involvert. Det er de som skal ha den stasjonert og har operatøren som blir med luftambulansehelikopteret ved behov, sier Ballo.

Bjørn Ballo, mannen som designet gripekloen til undervannsdronen.

Bjørn Ballo, mannen som designet gripekloen, er imponert over det Arctic Dive og Luftambulansen har fått til i Kirkenes.

Foto: Arctic Dive

Arctic Dive har fått hjelp fra teknologi og industrifaglinjen ved Kirkenes videregående skole.

Etter at Ballo hadde tegnet ferdig den første modellen, satte elevene i gang med å produsere gripekloen.

– De har maskinert de delene som trengs til kloa. Det er gjort med datastyrt freseutstyr som veldig avansert, sier Ballo.

Gripearmen på undervannsdronen testes på menneskearm.

Gripearmen på undervannsdronen testes på menneskearm.

Kan utgjøre en forskjell

Redningsoperativ fagansvarlig i Redningsselskapet, Rikard Bjørklund, tenker at bruksområdet for undervannsdronen vil være stort ved søk og opphenting av personer eller gjenstander.

Hver enkelt hendelse er jo forskjellig med tanke på dybde og lokasjon. I mange tilfeller hvor det ikke er dykkerberedskap kan dette utgjøre en forskjell, sier han.

Bjørklund legger også til at selv om det finnes dykkerberedskap, kan man slippe å ta hensyn til luft og dybde – noe som ofte er begrensninger til dykkere.

Rikard Bjørklund, redningsoperativ fagansvarlig i Redningsselskapet

Rikard Bjørklund i Redningsselskapet sier at personellet som opererer dronen har kort responstid og er drillet på bruk.

Foto: Redningsselskapet

Antall drukninger i året minker ikke

I Norge er det Redningsselskapet som fører statistikk på drukninger.

Ifølge fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet, Tanja Krangnes, omkommer i snitt 93 mennesker i Norge som følge av drukning.

Det er 93 for mange. Vi har dessverre ikke sett noen større nedgang i antall ulykker de siste årene, sier hun.

Krangsnes forteller at Redningsselskapet og andre frivillige organisasjoner som jobber med drukning ønsker at Stortinget vedtar en nullvisjon for drukning, etterfulgt av en nasjonal handlingsplan og midler til tiltak.

– Etter at Stortinget vedtok en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken i 2002, har det vært en kraftig nedgang i dødsulykker på veien, sier Krangnes.

Tanja Krangnes, Seksjonsleder fagområdet drukning, Redningsselskapet.

Tanja Krangnes i Redningsselskapet etterlyser en satsing fra Stortinget for å forebygge drukningsulykker.

Foto: Redningsselskapet

Nyheter fra Troms og Finnmark