Mener noe viktig mangler i norsk svømmeopplæring

– Det første som skjer er at kroppen din reagere med at en slags «Jøss! Her var det kaldt. Her vil ikke jeg være!» Du får rett og slett kuldesjokk. Blodårene blir trange, blodtrykket øker og du kan begynne å hyperventilere, sier førsteamanuensis ved Nord Universitet, Dagmar Dahl.

Forskeren er selv en ivrig issvømmer. Hun har forsket mye på hvordan isbading og -svømming påvirker kroppen.

Nå slår hun et slag for norsk svømmeundervisning, som Dahl mener har en stor mangel.

Må lære seg kaldt vann

Vi nærmer oss de månedene av året med flest drukningsulykker.

– 99 prosent av drukningsulykkene i Norge skjer utendørs. De aller fleste når det er kaldt i vannet, forteller Tanja Krangnes, fagleder for drukningsforebygging hos Redningsselskapet.

Og det er nettopp slike situasjoner Dagmar Dahl ved Nord Universitet mener norske skoleelever bør lære å håndtere.

– Når du har lært å takle kaldt vann under trygge forhold, så har du kunnskap i kroppen og i hjernen som gjør at du kan beholde roen og ta fornuftige avgjørelser, sier Dahl.

– I tillegg er sjansen større for at du unngår å få panikk.

For det første mener hun at det må mer svømmeopplæring inn på planene til både lærerstudentene og skoleelevene.

Det må også være mer fokus på å lære folk å håndtere kaldt vann.

– Norge er et vakkert badeparadis. Men vannet i Norge er stort sett kaldere enn andre plasser. For å kunne mestre det, må du ha lært hvordan kroppen reagerer, sier Dahl.

Hun trekker frem trenden med badstuer og bading i havet hele året som en positiv ting for å lære dette. Samtidig som hun understreker viktigheten med at du må ta de nødvendige forholdsreglene når du bader i kaldt vann.

Tanja Krangnes i Redningsselskapet er enig i at det er viktig å vite hvordan kroppen reagerer i kaldt vann.

– Er vannet kaldere enn 15 grader får kroppen et kuldesjokk. Da mister du kontroll over pusten, og det er lett å få panikk og svelge mye vann, sier Krangnes.

De vanligste årsakene til drukning i Norge er fall fra brygge eller vannkant, viser statistikken de siste årene.

– Vi har mye vann i Norge og vi ferdes mye ved vannet, enten på tur, eller langs brygga i en by og lignende. Da er det fort gjort å være uheldig, sier Krangnes.

Derfor mener hun at trening på å håndtere kaldt vann er ekstra viktig.

– Når slike ulykker skjer, er du ofte uforberedt. Du har ikke planlagt å havne i vannet. Dermed blir det et slags dobbelt sjokk for kroppen som kan være vanskelig å håndtere.

Også Norges Svømmeforbund mener mer av svømmeopplæringen bør skje ute.

– Det er viktig at alle har erfaring med hvordan der er å svømme utendørs, sammenlignet med et basseng innendørs, sier Jan Kjensli, utviklingskonsulent i svømmeforbundet.

Vil utfordre barn i hele landet i kaldt vann

Svømmedyktigheten i Norge har gått ned, viser de siste rapporten fra Norges Svømmeforbund.

I tillegg mener én av tre svømmelærere at det er vanskelig å lære elevene å svømme. 86 prosent av lærerne skulle ønske det ble satt av flere timer til svømmeopplæringen.

Men det har skjedd ting når det gjelder svømmeopplæringen i skolen.

I 2020 ble kriteriene for svømmeopplæringen i Norge endret. Et av kravene er at elever i tiendeklasse skal «forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vann ute i naturen».

Men læreplanen sier ingenting konkret om å øve i kaldt vann.

– Konkrete mål for svømmeopplæring ved en gitt temperatur kan være vanskelig å innføre, sier Jan Kjensli i svømmeforbundet.

– Men man kan for eksempel gi føringer om at man skal gjøre deler av utendørsopplæringen på våren eller høsten, når vannet er kaldere.

– Man kan selvfølgelig diskutere om temperaturen på vannet burde vært en del av retningslinjene. Men vi synes det aller viktigste er at man både øver og lærer seg å vurdere risikoen i de omgivelsene der man kan havne i vannet. For eksempel langs elver, når man skal bade, eler når mann er i båt, sier Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

Derfor er de godt gang med et nasjonalt prosjekt.

Norsk ungdom skal i kaldt vann

I Bergen har Redningsselskapet utfordret ungdommer i kaldt vann i flere år.

Pilotprosjektet gir niendeklassinger opplæring i livredning og svømming mellom oktober og mars.

– Vi får gode tilbakemeldinger fra lærerne og fra elevene. De opplever mestring i vannet, sier Tanja Krangnes.

Nå skal prosjektet som er prøvd ut i Bergen kommune også rulles ut nasjonalt.

Blant annet har de inngått avtaler med Haugesund, Stavanger og Bergen.

Dagmar Dahl ved Nord Universitet er godt fornøyd med at det skjer ting i forbindelse med svømmeopplæringen. Men hun savner politiske grep også.

– Lærerne og elevene er siste ledd. Universitetene må sørge for god nok opplæring. I tillegg må vi øke bevisstheten i befolkningen. Der er Redningsselskapets jobb viktig, sier Dahl.

– Politikerne må være klare over dette og bruke penger på å sikre god opplæring. Jeg håper inderlig at det ikke må flere drukningsulykker til før det skjer noe.

Badstu-bonanza i hele verden: – Reaksjon på at alt skal gå så fort

Behov for flere basseng i Norge

Ann-Helen Odberg er førstelektor ved institutt for idrett kosthold og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er også en av dem som jobber med nettstedet svømmedyktig.no, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Hun er enige i at vi trenger mer svømmeopplæring, da også ute. Men Odberg ønsker å nyansere bildet litt.

For har mye skjedd med svømmeopplæringen de siste årene.

– Gjennom revideringen i 2015 og med nytt læreplanverk i 2020 stilles det en hel del krav til hva elevene skal lære. De skal ha kompetanse i å kunne ferdes trygt både i, på og ved vann ute. Og de skal ha gode svømmeferdigheter, sier hun.

Selv om den nye læreplanen ikke sier noe spesifikt om å øve i kaldt vann, mener Odberg at den har en klar intensjon.

– Hvis man tenker en helhetlig opplæring fra 1. trinn, ender vi opp med elever med god kompetanse rundt vurdering av risiko.

Les også Isbading mot depresjon: – Hjelpte meir enn både terapi og medisinar

Hun sier at elevene skal bli i stand til både å ivareta seg selv og andre, om det er inne eller ute.

– Men norske svømmelærere sier at de sliter med å få gjennomført den nødvendige opplæringen. Hva kan gjøres med det?

– Å bli trygg i vann og svømmedyktig tar tid. Vi har nok behov for mer bassengtid, slik at elevene får øvd i trygge omgivelser, sier Odberg.

– Vi kan dra vanntilvenning, trygg ferdsel og sikkerhet i forbindelse med vann inn i andre fag, for eksempel. Det ene utelukker ikke det andre.