Hopp til innhold

Skopusser i naturens tjeneste

Rengjøringen av over 200 skopar, viste student Chris Ware at turister kan være med på å spre nye arter på Svalbard.

Skopuss2

Chris Ware skrapet jord og skitt av skoene til flypassasjerer som landet på Svalbard.

Foto: Eva Therese Jenssen / Unis

– Jeg satte opp et stort skilt hvor det sto gratis skorens, og så delte jeg ut informasjon om hva vi drev med. Folk som kommer til Svalbard er gjerne på jakt eter annerledes opplevelser, så de var ikke vanskelige å be, sier Chris Ware.

I løpet av sommeren 2008 tok han mellom 30 og 40 turer til flyplassen i Longyearbyen, for å renske skosålene til tilreisende turister og forskere.

Målet med det litt uortodokse forskningsprosjektet var å undersøke om fremmede plantearter kan bli introdusert til den arktiske øygruppa, som blindpassasjerer på sko eller klær.

Stor økning i turisme

Fra 1995 til 2004 økte strømmen av turister til Svalbard med 255 prosent, skriver forskning.no. samme år som Ware rensket sko på flyplassen, landet 69 000 passasjerer på flyplassen i Longyearbyen. 30 000 cruiseturister besøkte øygruppa.

– I tillegg til økningen i antall besøkende, ser vi at innførte arter spirer bedre i dag enn for 40 år siden, siden klimaet på Svalbard har blitt varmere. Blant annet har innførte løvetann begynt å få modne frø, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Hun har ledet prosjektet.

Skopuss3

Et enkelt skilt lokket testpersoner til prosjektet.

Foto: Eva Therese Jensen / Unis

Fire frø per skopar

Ware forteller at alle som kom til flyplassen, og hadde sko med såler som skitt og jord kunne sette seg fast på, var kandidater for å få skoene testet.

Fra jorda som ble skrapet fra 259 skopar fant de over 1000 frø. En av testpassasjerene hadde hele 117 frø under skoene, og på hvert skopar var det i snitt fire frø.

– Folk flest var veldig positive til å delta, men noen trodde nok at jeg skulle pusse skoene deres også, ler Ware.

Han er opprinnelig fra Australia, og fikk inspirasjon til prosjektet da han deltok på et liknende forskningsprosjekt i Antarktis.

Mange nye arter

Bare to av de 53 ulike artene finnes allerede på Svalbard. Frøene ble satt i jordprøver på Svalbard, og dyrket fram i rundt ti grader, vanlig sommertemperatur på Svalbard.

26 av frøene spirte. Et overraskende høyt tall for forskerne. Hovedvekten av disse var gressarter.

– Jeg ble ikke så overrasket over funnene, for vi så det samme i Antarktis, men det kan nok overraske mange, sier Ware.

– Det er en reell fare for at disse artene kan etablere seg. Og med tanke på at en tredjedel av plantene på Svalbard er på rødlista for truede arter, så kan det bli store konsekvenser, sier Alsos.

skopuss1

Skoene hadde i snitt med seg fire frø per par.

Foto: Eva Therese Jenssen / Unis

Forskerne verst

Et overraskende funn var at det var forskerne som var de største syndebukkene.

– De hadde med seg flere frø enn folk flest. Vi spøkte med at de kanskje har større føtter, sier Ware.

Mange av forskerne som kommer til Svalbard jobber også andre steder i verden med tilsvarende klima. De kan derfor ta med seg flere arter som tåler det kalde svalbardklimaet ut i felt på øygruppa.

Forskerne har sendt resultatet av undersøkelsene til myndighetene på Svalbard. En mulig konsekvens kan bli at flypassasjerer som kommer til Svalbard må rense undersiden av skoene sine.

– I New Zealand må alle som kommer til landet med tursko og telt vise dem fram. Er de ikke rene, blir de rensket på flyplassen for å hindre at frø sprer seg, sier Ware.

Adventsdalen på Svalbard

Naturen på Svalbard er svært sårbar for påvirkning utenfra. En tredel av floraen er utrydningstruet.

Foto: Torgeir Skeie / NRK

Sjekker ballastvann

Skosåler er bare en av mulige transportmetoder for fremmede arter. Også dyrefôr og juletrær kan ta med seg frø.

I sommer har Chris Ware undersøkt om arter som plankton, krepsedyr og krabber kan komme sjøveien til Svalbard.

– Jeg tar prøver av ballastvannet på kullskip som kommer til Svalbard, og filmer undersiden av skroget for å se etter fremmede organismer, sier Ware.

Resultatet av undersøkelsene blir tidligst klar om et år eller to.

ballastvann

Feltassistent Sarah henter prøver av ballastvann.

Foto: Chris Ware