16-åring døde av overdose: Kunne trolig overlevd ved tidligere hjelp

I 2020 døde seks unge personer av overdose i Tromsø. Flere av dem var ikke i et tungt rusmiljø fra før av.

Og alle overdosene skjedde på fester der det var andre til stede. Blant annet en 16 år gammel gutt som døde av en stor dose MDMA.

De fleste sakene er henlagt. Men akkurat denne saken tok førstestatsadvokat Hugo Henstein ut tiltale i, i håp om å endre norsk rettspraksis.

For denne saken er tydelig, mener han.

– Var avdøde i fare? Ja. Ga tiltalte hjelp? Ja. Men forsto de at hjelpen de ga ikke var tilstrekkelig, og at de burde ringt etter hjelp tidligere, spurte han i innledningen sin.

Og et underliggende spørsmål: Kan man ved å skremme folk til å varsle, hindre at flere dør?

Tok ti brukerdoser på én gang

Mannen i 20-årene som nå står tiltalt i Nord-Troms tingrett bodde i leiligheten der 16-åringen døde.

Aktor la fram store mengder bilder fra snapchat og meldinger som avdøde sendte den aktuelle kvelden, med tidskoder.

Dette dokumenterer den skjebnesvangre natten i august for 1,5 år siden, fra han kom med to venner like ved midnatt, og fram til AMK ble ringt klokken 06:59.

Ifølge politiets etterforskning skal tiltalte ha ventet minst 1,5 time før han tilkalte hjelp da gutten hadde tatt nesten et helt gram molly (kallenavn for MDMA/Ecstasy). Det utgjør nesten ti vanlige brukerdoser.

Tiltaltes kjæreste var også til stede i leiligheten, men er ikke siktet eller tiltalt.

Ville skjerme seg for straff

Tiltalte er uenig i at det gikk så lang tid fra avdøde tok den dødelige dosen til de ringte etter hjelp.

Men han erkjente i retten at han ut på natten hadde gitt avdøde hele posen med MDMA, fordi han selv ikke ville våkne opp med narkotika. Han forsøkte å slutte, og ville bli kvitt alt.

Men han trodde ikke at 16-åringen kom til å ta hele på en gang, sier han.

– Han tok en stor dunge MDMA i hånda. Han spurte om det var mye, vi sa det var veldig mye. Rett etterpå så tok han hele i munnen og sleika av hånda, sa tiltalte.

I vitneavhør har tiltalte tidligere forklart at han sa at avdøde var heldig om han overlevde, hvis han tok så mye. Det husker han ikke i dag.

– Jeg hadde forberedt meg på å ringe AMK tidligere. Men jeg ville ikke snitche bare fordi han hadde tatt en stor dose. Så vi fulgte med.

Han sa også at han var redd for å få problemer med politiet.

– Jeg ville skjerme oss alle fra straffansvar. Jeg visste jo ikke at han kom til å dø.

1600 oppføringer i snapchat

I snapchatene som ble vist fram, som han selv har tatt, ser man hvordan formen til avdøde endret seg utover natten.

00:06: «æ tok nettopp molly hoss en fette narkis i (...)»

03:48: «svette ballan av meg»

04:01: (bilde av bare stua)

04:50: «stikk snart»

04:58: «Æ e føkt på molly»

05:31: «Har tatt 1,5 g molly håpe æ overleve»

Totalt har politiet funnet 1600 oppføringer i snapchat mellom midnatt og klokken 08:00. Det kan være snapper sendt, mottatt eller sett på.

Og så, klokken 06:59 ringte de altså til AMK.

I retten ble også nødanropet lagt fram som bevis. Her hører man desperate rop fra tiltalte og kjæresten, og beskrivelser av helsetilstanden til avdøde.

– Han har kramper, jeg tror kanskje han er død, sier tiltalte i nødanropet.

Da ambulansepersonell kom til stedet fant de ingen hjerterytme. Legen som kom like etterpå kom til det samme.

– Et lett offer for gruppepress

Fredag satt faren til avdøde i vitneboksen. Han beskrev sønnen sin som en som hadde sine utfordringer, men at han var nysgjerrig på livet.

Han skulle begynne på Senja videregående skole den høsten han døde.

Far er ikke kjent med at han hadde erfaring med andre rusmidler enn hasj fra tidligere.

– Han var en veldig empatisk gutt, fort opp og fort ned. Han hadde mye medfølelse for andre, beskrev han.

Han var diagnostisert med ADD, som gjorde at avdødes konsekvenstenking ikke var helt i takt med alderen. Faren beskrev sønnen som en lett offer for gruppepress.

Han kritiserte også politiets arbeid i denne saken i sitt vitneavhør.

– Rettsdokumentene var hard kost å lese, og mye å fordøye. Men etter et par dager skjønte jeg at dette ikke stemmer, det henger ikke på greip.

Han refererer videre til et brev han fikk tilsendt fra politiet, der de skrev at de allerede fra dag én mente å ha tydelig oppfatning av hva som hadde skjedd.

– Saken har vært innstilt til henleggelse flere ganger. Jeg føler det som er en stor urett mot sønnen min som ikke kan forsvare seg selv på noen måte.

Hvor stor evne til å hjelpe?

Det er ikke en «naturlig» paragraf å gå til i straffeloven når noen dør av overdose. For det er ikke noe opplagt straffbart.

Ingen kan straffes for hva du selv inntar, selv om du er under 18 år.

Men det som kan straffes, er å hensette noen i hjelpeløs tilstand (§ 288), eller forsømme hjelpeplikten (§ 287). Førstnevnte anses som vanskeligere å pådømme, fordi man ikke vil få svar på eksakt når avdøde havnet i hjelpeløs tilstand.

Men det er paragraf 287 statsadvokaten ønsker å utfordre praksis på.

Statsadvokaten er den som må godkjenne at saker der folk dør, henlegges. Politiet sendte forslag om henleggelse tre ganger før Hugo Henstein skar gjennom og beordret at det ble tatt ut tiltale.

Han mente det var flere ting som tydet på at avdøde kunne vært hjulpet.

For det spesielle med denne loven er at man skal hjelpe «etter evne». Litt byråkratisk, men likevel: det står i forarbeidene til paragrafen at den ikke er tenkt brukt der en mulig skyldig er ruset, fordi de da ofte ikke har denne «evnen».

Akkurat dette skiller seg ut fra straffeloven ellers. Voldtar du noen, for eksempel, så er rus ingen unnskyldning.

– Det har kanskje utviklet seg til en praksis hvor vi i for liten grad oppretter slike saker der evnen likevel har vært til stede – til tross for rus, tror Henstein.

Han håper en straff i denne saken skal fungere avskrekkende for folk. Slik at folk forstår at de må ringe etter hjelp så snart som mulig når det holder på å gå på tryne.

Kunne trolig overlevd ved tidligere hjelp

– Hadde man kommet en halvtime tidligere, ville det ikke vært en garanti på å hindre død, men det hadde vært en god sjanse for det, sa sakkyndig lege Fridtjof Heyerdahl.

Avdøde var ekstremt varm da ambulansepersonell kom til stedet. Legen forklarte i retten at jo nærmere man er hjertestans, jo vanskeligere er det å snu det.

Noen minutter fra eller til hadde ikke spilt så stor rolle, men hadde hjelpen kommet mer enn et kvarter tidligere, så er det en sjanse for at utfallet kunne vært annerledes, sier han.

– Erfaringen vår er at når denne typen pasienter får hjelp på sykehus, selv om de har over 40 grader i temperatur, så er det sjeldent at vi ikke klarer å behandle dem ut av det, sa Heyerdahl.

30 dagers fengsel

Tiltalte skulle reagert umiddelbart da stoffet ble inntatt, sa statsadvokat Hugo Henstein i sin sluttprosedyre fredag.

Han beskrev dette som en tragisk sak, spesielt når det er snakk om ulevde menneskeliv. Det alene tilsier at man bør prøve de rettslige merkene, sa han.

– Mye er usikkert. Men undersøkelsene på telefonen viser aktiviteten til avdøde. Det er hans mulighet til å avgi forklaring her i dag, sa Henstein.

Og hans påstand er at den store dosen ikke kan være inntatt etter at avdøde selv sendte snapchat av at han hadde tatt det.

– Hjelp ville kunne stilt situasjonen helt annerledes.

Strafferammen i paragraf 287 er 6 måneders fengsel, men statsadvokaten la ned påstand om 30 dagers fengsel.

Han begrunner dette med at tiltalte allerede har en dom på seg fra 2020, som han ennå ikke har sonet. Dermed må denne saken anses som en tilleggsdom, mener han.

Bistandsadvokat til far, Cato Simensen, mener straffemålingen er altfor lav.

Uenig i å endre loven

Tiltalte erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen. Hans forsvarer, Arne Seland mener enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Og beskriver overdosen som en ulykke som ingen kan klandres for, og at familien nå bør få ro til å sørge.

– Det er ingenting som tilsier at de ikke hjalp etter evne i situasjonen de er i. Telefonen viser at han var våken etter han inntok mollyen. Da han ble dårlig, så hjalp de til og tok seg av ham, sa forsvareren i sin sluttprosedyre.

Hvis man skal dømmes etter en handling, så må det være forbudt. Hvis ikke er det lov, påpeker han.

Han mener dommerne må holde seg til en etablert praksis, og ikke endre loven selv. Det bør lovgiver gjøre, mener forsvareren.

– Jeg er sikker på at det har gått mange liv tapt siden 2020. Tiltalte kan ikke være den som presses gjennom dette for å endre et system. Det må være rettferdighet. Etter mitt skjønn er det ikke riktig å dømme han. Han har virkelig gjort sitt beste.

Seland la ned påstand om at hans klient ble frikjent.