Fersk rapport: Atomubåt lekker radioaktivitet i Norskehavet

7. april 1989 tar Sovjetunionens stolthet av en ubåt, «Komsomolets» fyr sørvest av Bjørnøya i Norskehavet.

Et drama uten like utspiller seg i det kalde havet. 42 sovjetiske sjøfolk omkom.

Og siden har ubåten blitt voktet for mulige radioaktive lekkasjer.

I sommer gjennomførte Havforskningsinstituttet sammen med russiske kollegaer og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for første gang et tok der de brukte en fjernstyrt miniubåt.

Med denne fikk de tatt prøver helt inntil vraket på nesten 1700 meters dyp.

Lekker radioaktivitet

Den enkle konklusjonen fra toktet viser at det fortsatt lekker radioaktivitet fra vraket.

Vraket er ifølge Havforskningsinstituttet også den eneste kjente kilden det lekker radioaktivitet fra i norske havområder.

Toktleder Hilde Elise Heldal sier de lenge hadde ønsket seg et tokt med en miniubåt, fordi man da kunne være helt sikre på at prøver ble tatt helt inntil vraket.

– Vi har tatt prøver tidligere, men aldri visst hvor nære vi har vært, forklarer hun.

På sommerens tokt ble det tatt prøver både fra bunnen, fra sjøvann og fra små vekster på vraket av atomubåten.

Og det viser seg at det lekker radioaktivt cesium ut fra vraket.

– Men det er ikke overraskende. Russerne har tidligere også dokumentert lekkasjer på 90-tallet, forteller Heldal.

Det høyeste nivået ble målt til 800.000 ganger høyere enn normalt i Norskehavet.

Toktleder Heldal mener imidlertid likevel ikke at dette er alarmerende.

– Det vi har funnet på toktet har sannsynligvis svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier forklarer toktlederen.

Det ble for øvrig tatt prøver noen meter over røret der lekkasje ble konstatert, og der var mengden radioaktivt Cesium ikke målbart.

Ingen fare for folk og fisk

Også tidligere beregninger av mulige utslipp fra atomubåten har konkludert med at det knapt vil merkes på fisket i Barentshavet.

For det første er det lite fisk på 1700 meters dyp. For det andre vil havstrømmene og de store vannmassene føre til en rask uttynning av radioaktiviteten.

Men både Havforskningsinstituttet og DSA understreker at det fortsatt er behov for overvåkning av ubåtvraket.

– Det er nødvendig med god dokumentasjon av nivåene både i sjøvann, havbunn og ikke minst i fisk og sjømat, sier Heldal.

Selv om en foreløpig rapport er klar nå, vil ikke Heldal forskuttere om videre analyser vil rokke ved konklusjonen om at utslippene er ufarlige.

– Det blir spennende å se, sier hun.