Mindre havis gir isbjørn på Svalbard færre å pare seg med

Det genetiske mangfoldet blant isbjørnene på Svalbard synker i takt med havisens tilbaketrekning, viser ny forskning.

En majestetisk isbjørn som vandrer over et isflak utenfor Grønland

MINDRE IS: Bildet viser en bjørn som vandrer over et isflak utenfor Grønland. I hele Arktis har iskanten trukket seg kraftig tilbake de siste tiårene.

Foto: Sindre Skrede

I en fersk forskningsartikkel presenteres nok en utfordring for den allerede truede norske isbjørnen.

Etterhvert som sjøisen gradvis minker, synker nemlig også det genetiske mangfoldet blant isbjørnene på Svalbard.

Det forteller Snorre Hagen, forskningssjef ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i Svanhovd i Finnmark.

Han og kollegene har sett på den genetiske variasjonen blant isbjørnene på Svalbard gjennom 20 år. Forskningen er tidligere omtalt i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Snorre Hagen

Snorre Hagen forsker blant annet på isbjørn.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Livsviktig biologisk mangfold

Hvert år kommer det bjørner utenfra til øyriket.

– Men når sjøisdekket minker, tror vi at det blir færre hvert år, og at dette gjenspeiler seg i genetikken hos isbjørn på Svalbard. Det vi tror har skjedd er at færre bjørn kommer til Svalbard, sier Hagen.

Forskeren påpeker at når folk tenker på biologisk mangfold, tenker man gjerne på alle de ulike artene som finnes på jorda.

– Men det innebærer også variasjonen hos hver enkelt art.

Hagen kaller det «livets skjulte hemmelighet».

– Det er på en måte grunnlaget for at arter skal klare å tilpasse seg endringer i livsgrunnlaget. Enten det er klimaendringer eller andre typer miljøpåvirkninger.

Derfor er det veldig viktig å opprettholde den genetiske diversiteten hos en art som isbjørnen, forteller han.

Dette kan tyde på at bjørnene må pare seg med bjørner som allerede befinner seg i samme område, som igjen fører til lavere variasjon på sikt.

Isbjørn

TRUET: Isbjørnen er under press fra klimaendringene. Mindre is gjør det vanskeligere å flytte på seg, og det er mindre mat enn før.

Foto: Jon Aars/Norsk Polarinstitutt

Mindre tid til seljakt

Dersom dette fortsetter, vil det skape nok en utfordring for arten som enkelte forskere mener kan være utryddet fra norsk jord om 50 år.

Jon Aars, som leder isbjørnprogrammet til Norsk polarinstitutt, sier færre leveområder er den største trusselen mot isbjørnene på Svalbard.

– De får kortere tid der de kan jakte sel som lever på sjøisen. De klarer seg foreløpig bra på Svalbard, men har mye kortere perioder hvor de har sjøis, forklarer han.

Derfor er det grunn til å tro at det vil kunne gå dårligere med isbjørnen framover, selv om det ifølge Aars er vanskelig å si nøyaktig hvor mange år det vil ta.

– Du finner ikke isbjørn noen steder i dag der det ikke er sjøis deler av året, sier han.

En isbjørn som befant seg inne i bebyggelsen i Longyearbyen på Svalbard er nå jaget ut av byen.

En isbjørn som befant seg inne i bebyggelsen i Longyearbyen på Svalbard er nå jaget ut av byen.

Men alt er ikke bekmørkt for «kongen av Arktis». Aars mener bjørnene klarer seg greit på norsk territorie – inntil videre.

Han har ikke troa på å manipulere naturens gang ved å frakte bjørnene rundt for paring eller å «kunstig fôre» dem.

– Det viktigste vil være å stoppe oppvarmingen av arktis, sier han.

– Det er den eneste langtidsløsningen dersom isbjørnen skal kunne forbli på de stedene der den bor i dag, sier Aars.

Da vil med andre ord bevaringen av sjøisen være helt essensiell.

Mener isbjørn kan være utryddet på Svalbard om 50 år