Gaute (19) har både opplevd og bidratt til drikkepress

Er det alt du skal drikke i kveld? Hvorfor drikker du ikke? Kom igjen da, ta en til!

Kanskje har du hørt det, eller kanskje har du sagt det selv?

Gaute Klogh Henriksen (19) har stått på begge sider.

Han kjenner godt til følelsen av å bli presset til å drikke mer enn man ønsker.

– Kanskje følte man ikke helt for å være med på festlighetene den dagen, da er det ganske ubehagelig å takke nei til den shoten for tiende gang.

Henriksen forteller også at han selv har bidratt til å skape drikkepress.

– Jeg har fått gjenfortalt at jeg har vært litt for «flink» til å utbringe skåler og aktivt søke opp folk for å spørre hvorfor de ikke hadde mer i glasset.

– I etterkant synes jeg ikke det er okei oppførsel i det hele tatt, men der og da så virket det helt harmløst. Men for dem som opplevde det var det nok ikke så greit.

Redsel for å ikke komme inn i miljøet

Gaute Klogh Henriksen har et jobbår etter videregående, men ser for seg at studietiden kan bli preget av stort alkoholfokus.

Ragnhild Kaski, generalsekretær i alkovett organisasjonen Av-og-til, forteller at flere studenter trekker seg unna det sosiale på grunn av drikkepress.

Dette underbygges av tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, som viser at 1 av 5 studenter oppgir at de har latt være å delta på studentarrangementer fordi det drikkes for mye alkohol.

– Noe av det kjipeste jeg hører om er de som forteller at de har stått over mye av fadderuka fordi de ikke ønsker å drikke alkohol, eller drikke så mye av det.

– Dette er personer som frykter at det vil prege mye av studietida deres, fordi de kanskje ikke klarer å knytte de vennskapsbåndene som forventes i starten.

Forebygge drikkepress under fadderuka

Sandra Torstensen Wigeland Harvey er nestleder i Debutuka, fadderuka ved UIT. Hun forteller at styret jobber bevisst med å forebygge drikkepress.

– Vi har en ruspolicy som alle faddere må signere. Den spesifiserer at drikkepress ikke er lov under fadderuka. Det er viktig at fadderne forstår at det ikke er akseptert oppførsel fra vår side.

22-åringen forteller at de fleste fadderne er bevisst på disse utfordringene.

– De er veldig klar over at det ikke er greit. De vil jo gjerne drikke litt selv, men da skjønner de at det må gjøres rolig og vises hensyn, særlig hvis det er fadderbarn som synes det kan være vanskelig med alkohol.

– Et kollektivt drikkepress i norsk kultur

Men hvorfor er man så opptatt av hva andre har i glasset, egentlig?

Dette har med gamle norske alkoholtradisjoner å gjøre, forklarer professor i psykologi og klinisk spesialist Fanny Duckert.

– Historisk sett har vi brukt alkohol for å slappe av, slippe tøylene og senke terskelen for hva som er lov og ikke lov.

– Når vi har alkohol innabords er det som tingene vi sier og gjør ikke gjelder på samme måte. Nesten som vi er enige om at «nå er det fylla som styrer og ikke meg».

– Slik kan vi felles slippe ansvaret, og være enig om at «det ble for mye i går». Da skylder vi liksom ikke på meg eller deg, men på alkoholen, sier Duckert.

Vi er avhengig av å være enig om og dele denne normen.

– Når noen er edru med et klart blikk, observerer det som skjer og husker alt etterpå, og dermed ikke tar del av denne felleskulturen, kan det oppleves som truende.

– Og det er litt av greia, vi har et ganske stort kollektivt drikkepress i norsk kultur.

Passer på

Til tross for at Gaute Klogh Henriksen både har kjent på og utsatt andre for drikkepress, beskriver han en drikkekultur hvor man passer på de rundt seg.

– Nå har jeg svartmalt drikkekulturen på mange måter, men jeg opplever også at vi er flinke til å ta vare på hverandre, og strekker oss langt for at alle på festen skal være trygge og ha det bra.

– Vi sørger alltid for at folk kommer seg hjem i god behold, og får i seg vann.