– Vi må slutte å kalle det «hevnporno», sier Ketil Haukaas, assisterende sjef for Kripos, i en video på Kripos facebookside.
Videoen ble publisert første gang i 2018 og på nytt i slutten av februar i år. Den nyeste har nesten 400.000 sidevisninger.
Hevn betyr å gjengjelde en urett. Hva slags urett har unge jenter og gutter som får spredd sine intime bilder, begått, spør Kripos-sjefen i videoen.
– I altfor mange år har begrepet «hevnporno» vært med på å påføre ofrene en ekstra belastning, sier Axel Wilhelm Due, seniorrådgiver i Kripos.
Etterspør plan for endringer
Haukaas får bred støtte av «nakenbildejegeren» Mia Landsem. Hun har bistått mange som digital detektiv, blant annet da håndballspilleren Nora Mørk fikk bilder på avveie.
– «Hevnporno» er et digitalt overgrep, de mister kontrollen over sin egen kropp, sier Landsem.
Hun spør seg likevel om hva politiet har gjort siden den første publiseringen av videoen i 2018.
– Hva er planen videre? Hvordan skal vi gå frem for å slutte å bruke dette ordet, og ikke minst slutte å skylde på ofrene?
– Jeg heier på politiet, men jeg vil ha handling og en holdningsendring, sier Landsem.
Mia Landsem har bistått mange som digital detektiv, blant annet håndballspilleren Nora Mørk. Hun etterlyser mer handling fra politiet.
Foto: Petter Strøm / NRKDiskusjonen om «hevnporno» kom til Danmark i 2017. Der bruker de nå begrepet «digital seksuell krenkelse».
Saker som omhandler nakenbilder blir fortsatt kategorisert som seksuelt krenkende atferd, brudd på privatlivets fred og brudd på opphavsretten.
- Les også:
– Bildene blir sendt i gruppechatter
Elisabeth Regine Myrland fra Alta har flere venninner som har opplevd at bildene blir spredt på nett.
– Disse bildene skulle være mellom de to, min venninne og hennes kjæreste. Da de slo opp, sendte han disse bildene i gruppechatter med kompisene, sier hun.
– Man deler noe så intimt og privat med noen, og i neste øyeblikk det mange flere som har sett det.
Elisabeth Regine Myrland synes det er bra at begrepet blir diskutert. – Å fjerne begrepet kan endre holdningene rundt temaet.
Foto: PrivatHun har aldri vært i en slik situasjon selv. Men hun er positiv til at politiet nå ønsker å fjerne begrepet «hevnporno».
- Les også:
- Les også:
– Begreper skaper holdninger
Torsdag kveld var Ketil Haukaas, assisterende sjef Kripos, gjest i Dagsnytt 18 for å diskutere begrepsbruken.
– Begrepet «hevnporno» strør salt i såret til dem som blir utsatt for denne type krenkelse. Fokus flyttes fra gjerningsmann til offer, sa han.
Kjetil Haukaas, assisterende sjef i Kripos, mener at begrepet stigmatiserer ofrene.
Foto: Ola MjaalandPolitiet erkjenner at holdninger ofte skapes av begreper.
Men har det skjedd noe siden publiseringen av videoen i 2018?
– Når det gjelder forebyggende tiltak, så har vi prioritert å forebygge selve kriminaliteten, sier Axel Wilhelm Due, seniorrådgiver i Kripos. Han henviser til undervisningsopplegget «delbart».
Det skal gi barn og unge kunnskap om ulovlig bildedeling – og verktøy for å ta gode valg for seg selv og andre.
Axel Wilhelm Due, seniorrådgiver i Kripos, forteller at begrepet i mange år har påført ofrene en ekstra belastning.
Foto: KRIPOS– Håper begrepet vil dø ut
Due understreker at alderen på den fornærmede, om vedkommende er under eller over 18 år, avgjør hvordan handlingen blir kategorisert.
Videoen til Kripos har ført til at de har fått flere tilbakemeldinger fra mennesker som selv har opplevd at bildene deres spres.
– Gjennomgående forteller de at begrepet «hevnporno» har vært med på påføre dem skam og en følelse at de selv var skyldige, sier Due i Kripos.
– Vi er glade for at videoen har skapt et så stort engasjement, og håper at den vil føre til at «hevnporno» dør ut som begrep.