– Russisk farvann har langgrunne kyster. Krabben må vandre langt til havs for å komme på vinterbeite på dypt vann. Det gjør at kongekrabben lever mer spredt hos våre naboer i øst. I de bråbratte fjordene langs norskekysten finner krabben både grunt og dypt vann tett inne ved kysten. Det gir større konsentrasjoner av kongekrabbe, som i sin tur kan forklare hvorfor bunnen er mer påvirket hos oss, sier benthosforsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet til
Siden russerne satte ut krabben på på 60-tallet har den sakte, men sikkert krabbet vestover og til Norge. Krabben er registrert som
.
Forskning viser at både hos russerne og her hjemme (blant annet i Porsangerfjorden og Varangerfjorden) er flere arter av bunndyr redusert eller helt borte fra områder med mye krabbe, ifølge nettstedet.
- NETT-TV:
Bedre enn sitt rykte
Norske og russiske forskere var nylig samlet i Tromsø for å dsikutere kongekrabben.
Kongekrabben er beryktet for å ødelegge den biologiske balansen på steder der den ferdes.
Men Jørgensen mener likevel at krabben kan ha et litt dårligere rykte enn fortjent.
– Kongekrabben har effekt, men graden av påvirkning er mest avhengig av hvilken type havbunn det er snakk om. På grunne kyststrekninger med stein- og berggrunn er det lite eller ingenting som tyder på at bunnen lider belastning. Disse gruntvannsområdene er tilpasset tøffe forhold, og kan takle stormer, store temperaturforskjeller og kraftig strøm. Derfor har de foreløpig virket robust overfor invasjon fra kongekrabbe, sier hun.
- NETT-TV:
- LES:
