Nå er gigantgruva offisielt åpen igjen

13 år etter at staten la ned gruvedriften i Kirkenes er jernmalmgruva gjenåpnet - denne gangen med private australske hovedeiere. Etter et drøyt års drift, var det tirsdag duket for offisiell åpning av Sydvaranger Gruve.

– Dette er noe vi lenge har sett fram til. Å få drift i gruva igjen er nesten helt ubeskrivelig. Å kunne jobbe i gruva igjen har ligget i bakhodet hele tiden for meg. Ved det femte gjenopplivingsforsøket har vi endelig lyktes, sier gruveveteran Einar Berg til NTB.

Han hadde 32 år bak seg i Sydvaranger da gruvedriften ble innstilt i 1997. Berg var med i de fire årene australske interesser jobbet for gjenåpning fram til 2002, og han var blant de første som ble ansatt da dagens eiere overtok i 2008.

– Får sjelen tilbake

I Bjørnevannsbruddet er det sprengt 488 millioner tonn gråberg i de 90 årene den forrige dagbruddsriften varte. Nå skal de 341 ansatte drive videre på ressursene i Bjørnefjell. Ordføreren i Sør-Varanger karakteriserer den offisielle gjenåpningen som en stor begivenhet for kommunen.

– Dette er en merkedag for oss. For det første får vi sjelen vår tilbake som et industrisamfunn. Men ikke minst får vi nå nær 400 arbeidsplasser og tar i bruk ressurser for framtiden. Det gir oss et fantastisk fundament for så mange andre ting, sier ordfører Linda Randal i Sør-Varanger til NTB.

Dobling av produksjonen

Ved åpningen ønsker ledelsen å doble produksjonen for å kunne forsyne et nesten umettelig Kina-marked. Halvannen milliard kroner er investert, og en utvidelse av produksjonen vil kreve nye investeringer i samme størrelsesorden.

Men de nye planene blir møtt med økende miljøskepsis. I oppstartsfasen har selskapet hisset på seg miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom som i sommer anmeldte selskapet for brudd på forurensningsloven. Inspektører fra Klima- og forurensningsdirektoratet fant flere brudd på forurensningsloven da de inspiserte gruva senere.

Kritisk

– Det er ingen grunn til å feire dagens åpning. Sydvaranger Gruve har gjentatte ganger vist at de ikke bryr seg om miljøet, sier leder Ola Skaalvik Elvevold i Natur- og Ungdom i forbindelse med åpningen.

Så langt går ikke den lokale folkeaksjonen mot giftutslipp. De ønsker gruveselskapet velkommen, men er sterkt kritisk til planene videre.

– Vi er ikke mot gruvedrift, men skeptisk til den voldsomme dimensjonen driften tar, og til miljøkonsekvensene av en intensiv gruvedrift, sier lederen for folkeaksjonen, Bernt Nilsen, til NTB.

Frykter uttak

Folkeaksjonen frykter miljøkonsekvensene for Bøkfjorden dersom gruveselskapet skal få lov til å mangedoble utslippene av giftige kjemikalier fra gruvedriften. De frykter også at et dobbelt så stort uttak av jernmalm forkorter produksjonstiden for den nye gruvedriften.

– Vi ønsker en samfunnsmessig forsvarlig drift. Selskapet har under oppstarten ikke oppført seg helt ryddig. De argumenterer med at alt skal bli som før, men har allerede dobbelt så store utslipp av giftige kjemikalier som under den forrige driftsperioden. Hvis Sydvaranger får ture fram som de vil, blir utslippene det dobbelte av dette igjen, sier Nilsen.

Konkurransedyktig

Gründeren Felix Tschudi som kjøpte Sydvaranger, delte opp selskapet og drev fram prosessen mot ny gruvedrift, avviser blankt at det er kortsiktige interesser som styrer selskapet.

– Man må snu dette helt rundt. Vi må ikke glemme at staten til slutt måtte stenge Sydvaranger fordi selskapet ikke var konkurransedyktige lengre. Årsaken til at man er så opptatte av å øke kapasiteten nå, er at vi må passe på at dette prosjektet også lever når det kommer dårlige tider, sier Tschudi.