Hjertesukk fra redningsskøyta: – Bruk oss!

– I altfor mange tilfeller sitter vi hjemme og venter på en alarm som aldri kommer, sier skipper Børge Pedersen.

Han forteller at de frivillige ved redningsskøyta flere ganger har lest om saker i media i etterkant, og videre sitter å lurer på om ikke de burde ha bidratt her.

– Vi er tilgjengelig 24 timer i døgnet, hele året. Vi er her for å hjelpe.

– Bruk oss

Redningsskøyta er bemannet hele året av frivillig mannskap. Den er godt utstyrt med tilgjengelig varmesøkende kamera, lyskastere, hjertestarter og oksygen, forklarer Børge Pedersen.

– Den er en fantastisk ressurs. Men om den ikke blir brukt, er behovet der?

Da lille Mina på tre måneder fikk alvorlige pusteproblemer tok det 3,5 time før hun var på sykehuset i Hammerfest. Til Altaposten, som omtalte saken først, sier foreldrene hennes at de er skeptiske til det manglende akuttilbudet i Alta.

I et innlegg på sin private Facebook-profil bruker Børge Pedersen hendelsen som et konkret eksempel på hvor redningsskøyta kunne bidratt, men ikke ble tilkalt.

– Vi med vår gangtid hadde sannsynligvis kunne kommet oss fra Alta til Hammerfest på 1 time og 40 minutter

. Han sier redningsskøyta blir tilkalt i en god del saker, og har et vist antall utrykninger i løpet av et år.

– Men vi register veldig ofte at vi ikke blir utkalt på oppdrag som vi mener vi absolutt kunne bidratt på.

Pedersen har forståelse for de vurderinger og prioriteringer som ble gjort i den nevnte saken, og at det i noen tilfeller er rett at redningsskøyta ikke blir kalt ut.

– Men det er bedre å sette i gang en alarm en gang for mye enn en gang for lite. Vi sitter og leser om dette i avisa og føler at vi kunne gjort noe.

Skipperen på redningsskøyta Vekteren i Alta sier de ønsker å bli mer brukt.

– Det er derfor vi engasjerer oss. Bruk oss! Vi er faktisk flinke.

Nytt ressurs register

Operativleder for Røde Kors Hjelpekorps i Alta, Dan Roger Karlsen, kan fortelle om et nytt felles ressurs register der også de frivillige organisasjonene kan melde inn hvilke ressurser de har.

Dette registeret skal gjøre det lettere for hovedredningssentralen å vite hvilke ressurser de har og hvor disse befinner seg.

Karlsen sier de frivillige hjelpeorganisasjonene må informere om hva de kan tilby av ressurser.

– Det går begge veier. Vi som frivillige må være på når det skjer, vi er ikke en offentlig etat som alle vet kan brukes.

Bent-Ove Jamtli, avdelingsdirektør ved hovedredningssentralen Nord-Norge, kan fortelle at det er 5 500 ressurser registrert i registeret.

– Vi har begynt å ta i bruk dette registeret, som en av de første brukerne, og det er kjempebra.

Hjelpekorpset har også opplevd det samme som redningsskøyta – å lese om et oppdrag i ettertid som de føler de kunne bidratt i.

– Men det er opp til hovedredningssentralen eller operasjonssentralen å bestemme hvilke ressurser de har lyst å bruke – ofte har de ressursene selv, sier Karlsen i hjelpekorpset.

Jamtli sier at om det er en hendelse på sjøen, så vil redningsskøyta alltid bli vurdert.

– Redningsskøyter er den viktigste sjøredningstjenesten vi har. Og helt klart den ressursen som er mest brukt ved redningsaksjoner på sjøen. Av 4 500 hendelser i fjor ble redningsskøyter brukt i 2 556 hendelser som er registrert hos oss.