Frykter forskjellig praksis

Hopp til innhold

Fylkesmann Gunnar Kjønnøy i Finnmark etterlyser klarere retningslinjer, for hvordan han skal behandle søknader om skuterløyper i kommunene.

– Vi må nok se på hvordan forsøkskommunene starter å praktisere dette her, sier Fylkesmann i Finnmark, Gunnar Kjønnøy.

Kun fire av nitten kommuner i Finnmark har søkt om å bli med i en ny forsøksordning hvor kommunene selv kan foreslå økning i både antall og lengde på skuterløypene.

Onsdag ble temaet diskutert med kommunene og Miljødirektoratet under et møte i Vadsø. Her ble møtedeltakerne orientert om forsøksordningen.

Les også:
Les også: Innkaller til krisemøte mot snøskuterkjøring

Aksepterer sjelden utvidelse

I dag akseptere Fylkesmannen nye løyper såfremt de ikke er i konflikt med noe, men det totale løypenettet skal ikke utvides i nevneverdig grad.

– Det ligger ikke føringer som begrenser omfanget av dette, så lenge nye løyper er forsvarlig i forhold til miljø eller for eksempel reindrift. Jeg ser likevel en konflikt i forhold til de 15 kommunene som er utenfor ordningen, der vi fortsatt skal utøve en politikk hvor vi nesten ikke aksepterer utvidelse av løypenettet, sier Kjønnøy.

Han frykter ordningen gir en forskjellsbehandling mellom de to kommunegruppene.

– I den grad vi ser her at det utvikler seg en helt forskjellig praksis i forhold til det Fylkesmannen skal utøve for resten av kommunene, så er vi nødt å ta opp dette med sentrale myndigheter, påpeker Kjønnøy.

Les også: Her kan det bli skutertrafikk

Tror kommunene møter større krav

– Mye vil ha mer, slår Bjørn Harald Hansen i Naturvernforbundet i Finnmark fast.

Han påpeker at Finnmark er det mest liberale fylket i Norge, og har de aller beste forutsetningene for snøskuterbrukerne og for reiselivsnæringen sitt behov for snøskutersafari.

– Forsøkskommunene vil antakelig møte et større krav til lovverk og vurdering av konsekvenser, før de får lov å vedta nye løyper, tror Hansen.

Han tror det ikke kommer til å bli vedtatt nye løyper, selv om kommunene er med i forsøksordningen.

Les også: Her er det nye alternativet til snøskuter

Få effekter i forrige forsøk

Sist det var forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdselsloven fra 2001-2005, ble få nye løyper etablert, ifølge forsker Margrete Skår ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).

Forsøket ga ingen erfaringer rundt effekter av å legge ut rekreasjonsløyper for skuter gjennom flere kommuner.

Det var riktignok kun åtte kommuner med, der Kautokeino som en av kommunene trakk seg ut av forsøksordningen.

– Hovedkonklusjonen var likevel klar; Det å innføre nye kjøreformål førte til økt støy- og trafikkbelastning totalt sett i forsøkskommunene, skriver Skår i en kronikk i desember 2013 om suksess med skuterløyper.

Les også: Truer med å stenge skuterløyper

Samme rettigheter

Poenget med forsøksordningen er at man skal ha litt andre retningslinjer enn det som har vært tidligere.

– Jeg velger å oppfatte at forsøksorndingen går på måten å vedta løyper på. At man nå behandler løypene som del av plansystemet. Mens rettigheten for innbyggerne til å ha løyper å kjøre i, bør være noenlunde de samme, enten man er i forsøksordning eller ikke, sier han.

Det gjelder spesielt hvis forsøksordningen vil gå over mange år før man trekker konklusjoner og eventuelt endrer hele motorferdselsloven, tror Kjønnøy.

Les også: Misforståelse stengte skuterløyper

Liten betydning i Finnmark

Hansen i Naturvernforbundet mener forsøksordningen har liten eller ingen betydning for de fire finnmarkskommunene.

– Det blir nok store endringer sørpå der de endelig får slippe til og får opprettet motorparker i naturen, som Naturvernforbundet anser mye av det her for å være, sier Hansen.

Han mener likevel skuterløypene har blitt altfor omfattende i Finnmark

– Det her bør man ikke slippe til utenfor Finnmark. Vi har bidratt til å gi et bredt kunnskapsgurnnlag om skuterkjøring til resten av Natruvernforbundet, mener Hansen.