For Lars-Gunnar Johnsen (23) har sesong-oppkjøringen med Tromsø Idrettslag i vinter vært veldig spesiell. Et par uker før jul i fjor – 8. desember – døde faren hans, Gunnar Johnsen, 62 år gammel.
Han avsluttet livet sitt selv, etter kort tids alvorlig sykdom.
– Pappa ble alvorlig deprimert i fjor høst og slet med sykdommen de tre siste månedene han levde. Han ble brått og brutalt revet bort fra oss. Det var uventet, og det var ufattelig, ufattelig tungt. Og det er fremdeles uvirkelig for meg og min familie, sier Lars-Gunnar Johnsen til NRK.
Vi møter senjaværingen i forbindelse med TILs opphold på La Manga i Spania.
Han har valgt å være åpen om det sjokket det var å miste faren - måten det skjedde på – og sorgen etterpå.
– Jeg vet at pappa ønsket å leve - og være sammen med oss. Han var langt nede og fikk ikke den hjelpa han behøvde eller hadde krav på. Og dessverre endte det med at han avsluttet livet sitt selv. Det var i hans situasjon, og med hans øyne, eneste utvei. Det var aldri et valg han tok. Jeg håper at kompetansen og kunnskapen rundt psykiske lidelser vil bli mye bedre i fremtiden, sier Lars-Gunnar Johnsen.
Tett og nært forhold
Forholdet mellom far og sønn var veldig spesielt – og veldig nært.
– Vi har alltid, siden jeg var en neve stor, hatt et vanvittig nært, tett og godt forhold. Pappa fulgte meg opp på en fantastisk måte. Og var min desiderte støttespiller og samtalepartner gjennom hele oppveksten. Og fram til slutten, sier Johnsen – og tilføyer:
– Uten han hadde jeg ikke kommet så langt som jeg har kommet i dag.
Derfor er også savnet ekstra stort.
– Savnet er enormt. Det er bunnløst. Det er vanvittig tøft å tenke på at vi aldri får de gode samtalene – og de gode øyeblikkene – igjen, sier 23-åringen.
Trening og TIL som terapi
Derfor har trening – og fotballen – vært særdeles viktig for å bearbeide sorgen. Og komme i gang med hverdagen igjen.
– Det å kunne trene, det å kunne ta seg ut, svette, få ut følelser gjennom trening, har fungert som et fristed for min del, sier Johnsen.
- Les også:
I tillegg til støtte fra den nære familien (mamma Dagmar og to eldre søstre på 38 og 40 år) - og samboer Sara Johansen, har også TIL-familien vært god å ha for Lars-Gunnar Johnsen. Hovedtrener Steinar Nilsen har vært viktig, det samme har mental trener, Vegard Nergård, og andre ledere i klubben. Også lagkameratene har stilt opp.
Og når Gutan møttes til oppstart på 2015-sesongen 12. januar, valgte Lars-Gunnar Johnsen å informere om det som hadde skjedd under en felles-seanse på Alfheim.
- Les også:
– De aller fleste visste jo hva som hadde skjedd, men jeg valgte likevel å ta en kort orientering i plenum på oppstartdagen. Jeg fortalte om min situasjon. Og kort om hva som hadde skjedd. Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. For det er noe med å tørre å være åpen også om ting som er vanskelig, sier Johnsen.
Det ble et sterkt øyeblikk.
– Ja, uten tvil. Det var en tung seanse, men en veldig riktig måte å gjøre det på for meg.
Lars-Gunnar Johnsen på treningsfeltet på La Manga. Fotballen har hjulpet han gjennom den tunge tiden.
Foto: Gunnar Grindstein / NRKNærmer seg laget – vil ta mer ansvar
Lars-Gunnar Johnsen ble hentet fra Tromsdalen UIL til Tromsø IL foran 2013-sesongen, som erstatter for Ruben Yttergård Jenssen som ble solgt til tyske Kaiserslautern. Han fikk bare tre seriekamper fra start i debutsesongen i eliteserien. I 1. divisjon i fjor ble det mer spilletid, men kun fem matcher fra start i serien.
På høsten markerte Johnsen seg mer og mer. For med masse ekstra trening og nye kostholdsvaner, har midtbanespilleren tatt nye steg. Nå er han nærmere laget enn noen gang. I vinter har den tidligere Senja- og TUIL-spilleren vært en av de beste spillerne på treningene – både på tester og med ballen ute på banen.
Og senest mot Mjøndalen på La Manga mandag denne uka, gjorde Johnsen et strålende innhopp etter pause da TIL snudde 0-1 til seier 2-1. Han tok tak, slo pasninger, hadde ro med ballen, taklet og var mannen som startet angrepet som ga 1-1.
Men Lars-Gunnar Johnsen vil ikke at verken trenere, lagkamerater eller noen andre skal synes synd på han etter det som skjedde i begynnelsen av desember. Han ønsker tvert imot å ta enda mer plass, vise at han nå er klar til å ta enda mer ansvar. Markere seg i garderoben, på hver trening – og hver gang han får sjansen i kamp.
– Jeg har vært klar på at når det som har skjedd har skjedd, ønsker jeg å bruke det til noe godt – for meg selv videre i livet. Pappa har tråkket løypa til nå. Men nå står jeg på en måte på egne ben. Og må gå videre sjøl. På mange måter føler jeg meg klar til å gjøre det – å ta mer ansvar. Og også tørre å gjøre det. Forhåpentligvis får vi se det på fotballbanen også, slutter Lars-Gunnar Johnsen.
