Hopp til innhold

Hva skjer i Sirbma?

Teten har ankommet Sirbma. Ingen har tatt sjansen på å stikke. Nå blir det spennende!

Kjell Brennodden og Ralph Johannessen i Sirbma under Finnmarksløpet 2010

Kjell Brennodden og Ralph Johannessen på sjekkpunktet i Sirbma.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

Kjell Brennodden suste rett gjennom sjekkpunktet i Varangerbotn i natt . Dermed overtok han teten fra Ralph Johannessen, som hadde ligget i front siden Kirkenes .

Men bare én time etterpå startet Johannessen ut fra Varangerbotn. Med fire timer hvile bak seg.

Johannessen kom inn til Sirbma en halvtime etter Brennodden, og har tydeligvis hatt mer å gå på i sporet.

Dette til tross for at han like etter Varangerbotn måtte stoppe og skite belegg.

– Det var som å kjøre på sandpapir, men etter at jeg skiftet gikk det bedre. Jeg hadde satt på nytt belegg i Varangerbotn, men det fungerte ikke i det hele tatt.

Både Brennodden og Johannessen to tok frem halm og la seg til å hvile på sjekkpunktet.

Forteller om tunge spor

En knapp time senere kom Bjørnar Andersen, Harald Tunheim og Robert Sørlie i samlet tropp.

Også de la seg til å hvile. Alle fortalte om tunge spor, og dårlig fart fra Varangerbotn til Sirbma.

Dermed har ingen av de fem første tatt sjansen på å kjøre rett gjennom Sirbma, for å få et forsprang.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Spent på Reitan

En halvtime senere kom Roger Dahl og Ketil Reitan inn på sjekkpunktet, med bare 11 minutters mellomrom.

Det ser ut til at også de to velger å hvile i Sirbma. Da er spørsmålet hvem som bryter opp først. Vedkommende leder nemlig Finnmarksløpet 2010. Og nå nærmer det seg målgang.

Hvis ikke det mulige snøværet slår hard til er de første løperne ventet i mål i morgen kveld.

Det er knyttet spesielt stor spenning til Reitan. Han er den eneste av disse som tok ut den obligatoriske 16-timershvilen i Kirkenes. De andre tok ut denne hvilen på de to sjekkpunktene før Kirkenes.

Mange sier at det fort kan bli for langt for hundene å kjøre helt til Kirkenes før de får den lange hvilen, og at de blir så slitne at de ikke kommer seg skikkelig. Men Reitans hunder ser ut til å ha taklet dette godt.

Dermed kan det være at spannet hans er hakket kvassere enn de andre spannene, og det blir spennende å se hvordan løpet utvikler seg for ham.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark