Mens Kjell Roger distanserte konkurrentene i 700-kilometeren, tråkket Ole Herman inn til en femteplass på 150 kilometer. Det var hans andre forsøk på distansen.
I målområdet fløt tårene da far og sønn fra Kautokeino kunne gratulere hverandre med strålende innsats.
– Jeg er veldig stolt av ham. Kunne ikke vært mer stolt, sier 17-åringen.
– Det var en rar opplevelse. Vinner av 700, det høres ut som en drøm, nesten, sier Kjell Roger Hætta.
Ble syk – prøvde igjen
I fjor ble han syk litt over halvveis på distansen.
– Da gikk det sikkert en liten jævel i meg. Jeg tenkte: Det der skal jeg prøve igjen.
NRK spør hva det hva som gjorde at nettopp han kom først over målstreken i Alta sentrum.
– Jeg er kanskje litt gammel og seig og sta. Og jeg stopper veldig lite. Hjulene skal gå rundt. Det er målet mitt hele tida. Ikke stoppe.
– Du ligger jo ganske langt foran nummer to?
– Det er større avstand enn jeg trodde. Jeg sleit litt inn mot Jotka. Det begynte å bli litt småtungt. Jeg spiste litt lite ut fra Mollisjok. Da merket jeg at det ble litt tomt i kroppen.
– Skal du gjøre det igjen neste år?
– Nei, jeg har gjort det én gang, så trenger ikke å gjøre det flere ganger!
50-åringen åpner likevel for at han kan prøve seg på en av de kortere distansene.
Daglig leder for Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, kunne overrekke førstepremien til Kjell Roger Hætta.
Foto: Selina Zolihan Mosajeva / NRKUvær og mygg
Naturen sørget for en del prøvelser underveis i årets ritt, vedgår vinneren.
– Jeg ble ganske plaget av mygg. Det var ekstreme mengder noen steder. Men fordelen med det, det kan du ikke stoppe. Da må du bare fortsette. Da går tida fortere.
– Det har vært mye regn, mye vind og mye tåke på de fjellene vi var i første etappe. Du så ti meter på det korteste, faktisk. Men hva kan man gjøre med det? Det er likt for alle. Det er ikke verre for meg enn for de andre.
Stolte av hverandre
Ole Herman var både stolt og rørt da faren tok den overlegne seieren.
– Å se faren sin vinne, det trodde jeg ikke, men jeg skjønte nesten ut Kautokeino at da var sjansen der, og det klarte han.
Faren er selvsagt den store inspirasjonskilden for den unge syklisten, som altså kom på femte plass på sin distanse.
– Jeg lå med teten i fire mil og syklet alene siden da, i elleve mil, sier junior.
– Jeg er virkelig stolt. Det var imponerende å se ham, sier faren.
Han tror sønnen har en seier i sikte.
– Jeg tror han har god sjanse til å bli nummer 1 i 150 en gang, ja. Om to–tre år.
Ole Herman kvitterer:
– Jeg prøver å gjøre mitt beste og bli så god som mulig. Det er enkelt når man har støtte og kan være med pappa, som gidder å bruke tid og penger på meg. Det betyr alt for meg.
