Enige om norsk-russisk fiskeriavtale

– Det er viktig å sikre en forsvarlig bærekraftig forvaltning av bestandene i Barentshavet, skriver regjeringen i pressemeldingen.

Totalkvoten på nordøstarktisk torsk er satt til 340.000 tonn – det er en nedgang på 25 prosent fra 2024, og den laveste kvoten siden 1991.

Regjeringen oppgir et ønske om å stanse negative bestandsutvikling som begrunnelse for nedgangen.

Havforskere anbefalte en større nedgang, 31 prosent, enn det som nå foreligger i avtalen.

– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en uttalelse i pressemeldingen.

– Enigheten legger grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er avgjørende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet.

Forhandlingene har foregått digitalt i lengre tid. De startet mandag 21. oktober, og ti dager senere er de altså i mål.

Håper bunnen er nådd

– 31 prosent svir for mange fiskere. 25 prosent vil også svi, men kanskje litt mindre, sier leder i Norges Kystfiskarlag Tom Vegard Kiil til NRK.

– Og så har man fredet lodda, som jo selvfølgelig vil gi mer mat til torsken. Så alt i alt så tror jeg dette kan bli bra.

Han roser den norske forhandlingsdelegasjonen for å ha forhandlet frem et godt resultat. Likevel, reduksjonen på 25 prosent vil merkes godt.

– Det blir en fjerdedel mindre fisk som kommer på land. Det vil påvirke fiskerne, det vil påvirke fiskeindustrien og det vil påvirke forbrukeren. Og i marked som Portugal, som kjøper mesteparten av torsken vår, vil det selvfølgelig merkes veldig.

– Mister vi det markedet, så blir det vanskelig å få betalt for resten, sier Kiil.

Nå håper han bunnen er nås for bestanden i 2025.

– Vi har jo hatt en vedvarende nedgang på spesielt torsken i noen år nå. Og det er klart at vi ønsker å komme til bunns nå, at det stopper, og vi kan begynne på en opptur igjen.

– God avtale

Fiskarlaget og Sjømat Norge har torsdag kveld sendt ut en felles pressemelding, hvor de skriver at de mener dette er en god avtale.

– Det er svært viktig at partene har kommet fram til en avtale som tar hensyn til både ressurssituasjonen og fiskerinæringens behov for stabilitet og langsiktighet, sier Synnøve Liabø i Norges Fiskarlag i en uttalelse.

Martine Werring-Westly i Sjømat Norge peker på at endringen i kvotene blir noe mindre enn ventet, og at det er positivt.

– Det er likevel ikke tvil om at fiskerinæringen vil være sterkt preget av råstoffsituasjonen fremover, sier Werring-Westly.

Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland regulerer forvaltningen av de delte bestandene i Barentshavet, og er den mest omfattende fiskeriavtalen Norge inngår med andre stater.

– Kvoterådene for 2025 var dramatiske, og vi står foran en krevende periode med lave kvotenivåer. Dette vil prege fiskerinæringen og lokalsamfunn langs kysten i flere år framover, sier Liabø, og legger til:

– Fiskeriavtalen innebærer at vi nå har fått viktige avklaringer på rammebetingelsene for fiskeriene til neste år, og vi mener dette er en ansvarlig og balansert løsning.

– Bedre enn det forskerne foreslo

Christian Strand Halstensen, styreleder i Fiskebåt, skriver i en uttalelse at det er bra at avtalen er på plass, både for fiskebestandene og forsvaltningen.

– Kvotene er innenfor en bærekraftig forvaltning av bestandene, sier Halstensen, og understreker viktigheten av god kontroll på uttaket, slik at bestandene kan ta seg opp – og kvotene igjen kan økes.

– Min første reaksjon er at dette tross alt er bedre enn det forskerne foreslo, sier Roger Hansen, styreleder i Nord Fiskarlag til NRK.

– 25 prosent nedgang er selvfølgelig alvorlig og dramatisk for næringa, både på sjø og land, men vi må bare stålsette oss og stå i det. Så håper vi at det snur om to-tre år.

– Hvilke følger vil denne nedgangen i avtalen få for fiskerne?

– Det vil få konsekvenser for fiskerisamfunn og for landindustrien. Og når kystsamfunnene og landindustrien lider, så lider også fiskerne. Så dette er hele næringa, både på sjø og land, som vil lide som følge av dette, og det vil skape utfordringer for hele næringen.

– Hva hadde dere ønsket?

– Det er veldig viktig at vi høster av våre fornybare ressurser på en bærekraftig måte. Vi skulle ønske at bestandsituasjonen var vesentlig bedre enn forskningen tilsier. Men når forskningen sier at bestandssituasjonen er sånn som den er, så er det forskning vi må lytte til.