Hopp til innhold

Bygdelaget vil starte egen privatskole

De har levd med stadige trusler om nedleggelse av den lokale skolen. Derfor tar bygdelaget nå saken i egne hender, og vil starte opp med en egen privat Montessori skole.

En helt vanlig dag på 5-7 trinn ved Kåfjord skole i utkanten av Alta.
Men elevene har ikke bestandig vært like sikker på hvordan skole det er oppmøte på til neste skoleår.

Elever ved nedleggingstruede Kåfjord skole i Alta, der det planlegges oppstart av en privat Montesorri-skole. Foto: Kai Erik Bull

Elevene sitter konsentrert ved sine skolepulter på Kåfjord Skole i Alta.

Det er et godt læringsmiljø og elvene har det bra på den lille bygdeskolen. Likevel er de siste årene preget av stadige trusler fra politikerne om nedleggelse av skolen.

De er lei av usikkerheten. De vet ikke om skolen blir nedlagt etter valget til høsten, og vil derfor ta saken i egne hender.

Nå ønsker Kåfjord bygdelag i Alta derfor å opprette en privat Montessori skole ved navn Haldde.

– I prosessen med mulig nedlegging av skolen, så har vi sett at Montessori pedagogikken er et alternativ til kommunal skoledrift. Hvis vi ikke skal ha en kommunal skole her, så ønsker vi en Montessori skole, sier bygdelagsleder i Kåfjord og sekretær for Haldde Montessori skole, Ellen Helander.

God erfaring

Privatskoler er likevel ikke nytt i Finnmark, og i Tana kommune har det vært drevet Montessoriskole siden august 1999. Den var i sin tid Finnmarks første privatskole og den første Montessoriskolen i Nord-Norge.

– Jeg er veldig fornøyd med skolen som har stabil lærerstand, trivelige lærere med godt humør. Det var mye jobb i starten med å lage masse materiell til skolen. Alt vi kunne lage ble lagd. De to-tre første årene var nok verst, sier skolestyremedlem og forelder ved Tana Montessori skole, Bodil Nilsen.

Hun er likevel svært fornøyd med spesielt matteopplæringen ved skolen i Tana, og sier det er en svært god skole. Så god at hun mener de offentlige skolene i kommunen har hentet inspirasjon også til sin undervisning.

– De har nok måttet ta litt etter og sett at det er andre måter å gjøre ting på. Så de har nok lært litt av den pedagogikken som vi har, sier Nilsen.

Uenighet om flere privatskoler

De borgerlige partiene på Stortinget er enige om å åpne opp for enda flere private skoler i Norge gjennom en ny friskolelov. Det reagerer opposisjonen på med misnøye.

Trine Noodt

Trine Noodt ønsker friskoleloven velkommen og mener det vil være bra for lokaldemokratiet.

Foto: Finnmark fylkeskommune

– Venstre ser på private skoler som en mulighet og en løsning, og ikke et problem. Vi skal ha et mangfold av muligheter også her i landet. For noen er det tilbudet privatskoler gir, et bedre tilpasset tilbud enn det som det offentlige gir, er budskapet fra sentralstyremedlem i Venstre, Trine Noodt.

Helga Pedersen som er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet mener det er veldig problematisk at det nå åpnes for et frislepp av privatskoler. Hun frykter for at de fagmiljøene som er i dag vil brytes opp, og da spesielt på yrkesfag i videregående skole.

– Vi vet også at når markedskreftene skal bestemme mer, så rammer det først og fremst distriktene. Hun viser til Sverige som har hatt et frislipp av privatskoler hvor den internasjonale PISA-undersøkelsen forteller at kvaliteten på den svenske skolen har gått ned. Den utviklingen ønsker hun ikke i Norge.

Ulikt syn på lokaldemokratiet

Helga Pedersen mener at det automatisk vil gå utover tilbudet i den offentlige skolen, siden fylkeskommunen kun har et budsjett, og hvis man da åpner for privatskoler i Finnmark, så vil det tas fra Finnmark fylkeskommune sin ramme.

Helga Pedersen

Helga Pedersen er bekymret for at friskoleloven skal svekke lokaldemokratiet.

Foto: Mette Ballovara / NRK

–Vi kommer til å stemme mot forslaget, og vi kommer til å stemme for at den enkelte kommune skal kunne stoppe privatskoler som er hjemlet i den nye privatskoleloven.

Pedersen mener det er meningsløst å snakke om lokaldemokrati om ikke hvert kommunestyre selv skal få bestemme skolestrukturen. Slike store beslutninger skal tas i den enkelte kommune, og ikke privatiseres. Det er å undergrave lokaldemokratiet.

–Jeg tror vi har litt forskjellig syn på hva som er lokaldemokrati, jeg og Pedersen. Noodt synes at det er flott med ei bygd som slår ring om lokalsamfunnet sitt og vil finne en løsning i stedet for å stadig være en salderingspost i forhold til en større kommunes behov for ekstra penger.

Det gir også mulighet for et mangfold i kommune Norge, og ulike muligheter for folk. Foreldre selv må få ta valget om hvilke lokalsamfunn de ønsker. Det er det som er lokaldemokrati.