Børge Ousland, Håvard Tjora og Erling Kagge først i verden til å krysse Kvitøya

81 kilometer rett øst av Nordaustlandet, den nest største øya på Svalbard, finner man Kvitøya.

Øya omtales som Svalbards mest øde øy, og er stort sett dekket av is.

2. september ble Børge Ousland, Håvard Tjora og Erling Kagge de første i verden til å ha gått over den er 42 kilometer lange øya – fra Andreeneset til Kræmerpynten.

Ousland og Kagge er begge erfarne polfarere, men det er første gang lektor Tjora er med på ekspedisjon.

– Det er et flott øde område, og har Norges østligste punkt. Kræmerpynten ligger på 33 grader øst, sier Ousland.

Søndag var alle tre gjester i NRKs Helgemorgen.

Ni år gammel tanke

Totalt var de seks som deltok på ekspedisjonen. Mannskap og kjentmann Steve Daldorff Torgersen, ekspedisjonskaptein Thorleif Thorleifsson og ekspedisjonsleder Erik Engebrigtsen holdt fortet i seilbåten mens de tre andre gikk på ski.

Turen over øya var tåkete, og turfølget kikket ofte bakover i tilfellet isbjørner nærmet seg mens de beveget seg gjennom urørt natur.

Skituren ble avsluttet med en aketur inn til mål i Kræmerpynten.

– Tidenes beste tur, sa Kagge da de nådde bunnen mens Ousland filmet.

Lørdag la de til kai i Tromsø etter en ukes seilas fra Svalbard i hardt vær, og la bak seg ekspedisjonen de fikk ideen til for ni år siden.

– Jeg og Erling snakket om polferder, blant annet Andrée-ekspedisjonen. Da sier Erling at han har snakket med Børge året før om at ingen har gått over øya, sier Tjora.

Andrée-ekspedisjonen er Salomon August Andrée ballongekspedisjon. I 1897 forsøkte han og to kompanjonger å nå Nordpolen med hydrogenballong. Forsøket lyktes ikke, og Andrée og hans to kompanjonger omkom på Kvitøya.

– De ble funnet 33 år senere, sier Kagge.

Isbjørnland

I 1990 gikk Ousland og Kagge til Nordpolen uten hjelp fra hunder eller motoriserte hjelpemidler, og ble med det de første i verden til å gjøre det.

Selv om den 42 kilometer lange ferden over Kvitøya ikke var på Nord- eller Sørpolen, settes de også pris på de mindre eventyrene.

– Når man ligger der og tenker tilbake, så er det ikke de dagene du lå på sofaen hjemme du husker, det er de dagene du kjempet, det var litt kaldt og isete du fikk de store opplevelsene. Jeg vil slå et slag for eventyret uten at det trenger å være en spesiell grunn, sier Ousland.

Men store og små ekspedisjoner har også likhetstrekk. 1990 traff Ousland og Kagge på isbjørn på Nordpolen.

De fikk gjensyn med de hvite bjørnene på Kvitøya, noen nærmere enn andre.

– Da vi begynte å gå var det en isbjørn som sto og så på og fulgte oss på 150 meters avstand. Vi gikk rolig vekk fra bjørnen, og den fulgte heldigvis ikke etter, sier Kagge.