– Bjørnen våkner tidligere og tidligere. Det er sett mye bjørn rundt bygda, og det blir større problemer fremover, sier Karasjok-ordføreren til sagat.no.
Somby opplyser videre til avisa at nærgående bjørner har vært en problemstilling de har varslet om allerede.
– Mange tør ikke gå tur rundt bygda.
Natt til fredag ble det sist observert en bjørn i Karasjok. Den bjørnen var innenfor et reingjerde.
– Den forsvant heldigvis selv fra området, sier Magne Asheim, som er rovviltansvarlig Statens Naturoppsyn (SNO) i Finnmark.
På torsdag ble det blant annet observert tre bjørner ved crossbanen og en tursti i Karasjok kommune.
– Det har vært en del observasjoner, og det har vært en økende trend de siste årene, sier rovviltansvarlig i Finnmark om bjørneobservasjoner i Karasjok-området på våren.
Asheim opplyser at det gradvis blir flere bjørner i Finnmark.
– I mai og juni er det oftere blitt observert bjørn nær bebyggelse i Karasjok de siste årene, sier Asheim, som forklarer at det kan være unge hannbjørner på vandring i søken etter binner, eller at bjørn er på søken etter mat.
Karasjok-ordfører Svein Atle Somby forteller til avisa Ságat at kommunen har bedt om et møte med Statsforvalteren i Troms og Finnmark om den økte bjørnestammen i deres kommune.
Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
– De lusker rundt
Reindriftsutøver Per Ailo Anti og hans familie har rein i området. Anti forteller til Ságat at de nå er sliten og lei av bjørnene som stadig forsøker å angripe kalvingsflokken de har samlet i et gjerde nord for Karasjok.
Det skal dreie seg om fire bjørner. Han har funnet kadaver av et par voksne dyr så langt.
– De lusker rundt der, og vi må kjøre rundt flokken døgnet rundt, sier Anti til sagat.no.
Ordføreren i Karasjok opplyser til avisen at de har bedt om et krisemøte med Statsforvalteren i Troms og Finnmark om den stadig voksende bjørnestammen i Karasjok.
Rovviltansvarlig i SNO i Finnmark, Magne Asheim, oppfordrer folk som er ute i terrenget til å samle inn ekskrementer og hår fra bjørn. Det er en dusør på DNA som ikke tidligere er blitt registrert i området.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK– Ikke gå etter bjørnen
Det er ifølge SNO cirka 20 bjørner i Karasjok, Kautokeino og Karasjok, mens det i Sør-Varanger er om lag 40 bjørner.
Magne Asheim oppfordrer folk til å varsle dem om de ser bjørner, for de kan da prøve å finne ut om det er mat som tiltrekker dem eller om det er andre årsaker til at bjørnen er nært bebyggelsen.
– Det er viktig at folk melder ifra når de ser bjørn, for vi prøver å finne årsaken til at det er bjørn i bygda. Finner vi en matkilde, så er ofte problemet løst, sier Asheim, som legger til at det ikke skal være bjørn nært bebyggelse.
– Man bør unngå at bjørn over tid oppholder seg nært folk, for da kan den bli tam. Når den blir det så må man felle bjørnen.
Selv om folk observerer bjørn, trenger man ifølge Asheim ikke å være redd. Bjørnen stikker som regel av når den ser mennesker.
– Folk trenger ikke å være redd, men ikke gå etter bjørnen, sier Asheim.
I Pasvik ble dette sporet etter en binne registrert i vår. Binnen hadde også en unge som den vandret med.
Foto: Magne Asheim / SNOFrykter slagbjørn
I fjor sommer fikk Tana skadefellingslag tillatelse til å felle én bjørn i Tana av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
En slagbjørn hadde da drept flere sauer og lam i bygda Sirbmá.
Denne våren har det blitt registrert en ny bjørn i det samme området.
– Man frykter at det igjen vil komme en slagbjørn i Sirbmá, sier rovviltansvarlig i SNO.
En slagbjørn er en betegnelse på bjørn som har fått smak på rått kjøtt og derfor angriper dyr eller folk som kommer i dens vei.
Det er Miljødirektoratet som gir fellingstillatelse på bjørn. Per dags dato er det ingen fellingstillatelser som er gitt i Finnmark.
De 79 hunnbjørnene som ble påvist i landet i fjor er 12 flere enn året før. Dermed fortsetter trenden med økning i antall hunnbjørner i Norge de siste årene. – Positivt for bestanden at antall hunnbjørner øker, sier leder i Rovdata, Jonas Kindberg.
Foto: Fredrik Widemo / Rovdata– Svak økning
Basert på DNA-prøver ble det dokumentert 175 bjørner i Norge. Dette er det høyeste antallet målt siden overvåkingen startet i 2009.
Bjørnene ble hovedsakelig påvist i og omkring tidligere kjente og avgrensede brunbjørnområder i Norge; øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.
Rovdata melder at den største økningen i antall påviste individer var i rovviltregion 5, som er gamle Hedmark fylke.
– Det er hovedsakelig region 5 Hedmark som bidrar til økningen i antall ynglinger av brunbjørn på landsbasis fra i fjor, hvor det gikk fra 3,6 til 5,1 bjørnekull, sier leder i Rovdata, Jonas Kindberg, om bjørnestammen i 2022 i en pressemelding.
– I region 6 Trøndelag ble det estimert 1,4 kull, som er en liten nedgang fra i fjor, mens det ble estimert 3 kull i region 8 Troms og Finnmark, som er en liten økning fra året før.
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge, og bestanden var i 2022 under målet.
Hårfeller
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har tidligere opplyst at behovet for kunnskap om bjørn er stort. Ettersom antall bjørneobservasjoner øker og det meldes om tap av husdyr og rein i området.
Sommeren 2019 ble det satt ut 16 hårfeller innenfor et område på 400 kvadratkilometer. I 2021 utvidet NIBIO området til det dobbelte, da hadde de hårfeller utplassert både sør og nord for Karasjok sentrum.
– Målet med hårfelleprosjektet er at vi etter hvert skal få mer informasjon om endringer i hvilke områder bjørnen bruker, antall individer, sammensetning av bestanden og slektskap mellom individene, opplyste laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved NIBIO Svanhovd i 2021.
– Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter gir unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn, og fremtidige prosjekter bør derfor utføres i større sammenhengende områder i flere påfølgende år slik som i Karasjok for å oppnå sikre resultater.
