Hopp til innhold

Advarer mot massivt svindelangrep: – Urovekkende

Nå varsler banken at de vil ta grep etter en stor økning i svindelsaker de siste ukene.

Telefonsvindel

På to uker er bankkunder i Sparebank1 Nord-Norge svindlet for 4,3 millioner kroner.

Foto: Martin Gundersen / NRK

– Se her, jeg får utallige sånne telefoner, sier Svanhild Posti.

Hun tar opp telefonen for å vise NRK.

Heldigvis er mange av oppringningene hun får merket med spam. De telefonene tar hun ikke.

Posti har gått gjennom noen av de ubesvarte anropene og sett et mønster: Numre som ringer flere ganger, nesten rett etter hverandre.

– Da føler jeg meg veldig sikker på at det er en skurk.

Svanhild Posti forteller om svindelforsøk.

Svanhild Posti forteller at hun ofte får telefonoppringninger som kan være svindelforsøk.

Foto: Erik Waagbø / NRK

Advarer om svindelbølge

Nå går Sparebank1 Nord-Norge ut og advarer om et massivt svindelangrep mot bankkunder per telefon.

Metoden er ikke ny, men banken opplever en stor økning i omfanget.

I fjor var bankens nettotap på dette området cirka 9 millioner kroner. Omtrent halvparten dreide seg om telefonsvindel.

Den siste tiden har problemet økt voldsomt i omfang. Daglig ser de svindel og forsøk på svindel i millionklassen.

På bare to uker har svindlere lurt kunder for 4,3 millioner. Og det kan være store mørketall.

– Vi har sett jevn økning over år i antall svindelforsøk, men det som har skjedd de siste ukene nå skiller seg ut, sier Helle Bratsberg, fagansvarlig for svindel i Sparebank1 Nord-Norge.

– Det er rett og slett urovekkende.

Helle Bratsberg, Sparebank1 Nord-Norge

Helle Bratsberg, fagansvarlig for svindel i Sparebank1 Nord-Norge.

Foto: Erik Waagbø / NRK

Dette bør du være oppmerksom på

Det er grunnen til at banken nå advarer, og ber kundene være oppmerksom på metodene svindlerne bruker, slik at de unngår å bli lurt.

Slik foregår vanligvis et svindelforsøk:

  • Svindleren ringer og sier at de er fra for eksempel banken, politiet eller andre institusjoner folk stoler på.
  • Så forteller de at det er tatt opp et lån i ditt navn eller at noen har forsøkt å svindle deg på andre måter, men at de skal hjelpe deg med å stoppe det.
  • På den måten lykkes de med å lure deg til å oppgi Bank-ID-informasjon, som de kan misbruke til å tappe kontoen din.
  • En annen metode er at de ber deg overføre penger til en såkalt «trygg» konto, som de sier at tilhører banken eller politiet.

Noe sånt vil aldri bank eller politi be deg om å gjøre, sier Bratberg.

– Vi som bank trenger ingen koder eller passord fra kundene våre. Så hvis noen ringer og spør deg om dette så kan du være helt sikker på at det er en svindler som prøver å nå inn i nettbanken din.

Disse svindelforsøkene målrettes ofte særlig mot eldre, forteller hun.

– Vi ser tydelig at de typisk går etter navn som kan tilhøre eldre nordmenn. Det er særlig personer i aldersspennet 75 til 85 år som blir lurt, og det er oftest kvinner, sier Bratsberg.

Telefonsvindel

De fleste som blir lurt i telefonsvindel er eldre kvinner, ifølge Sparebank1 Nord-Norge.

Foto: Martin Gundersen / NRK

– Tar ikke telefoner fra ukjente

På biblioteket i Tromsø møter NRK Bodil Tanke, som for noen uker siden ble utsatt for akkurat den typen svindelforsøk som banken nå advarer om.

– Jeg ble ringt opp av en som sa at han jobbet på Grønland politistasjon, forteller Tanke.

Mannen hevdet at hun var i ferd med å bli svindlet, men at han skulle hjelpe henne.

Heldigvis slo skepsisen inn hos Tanke.

– Da jeg sa at jeg måtte sjekke telefonnummeret og snakke med sønnen min, for så å ringe opp, sa han at det ikke lot seg gjøre. Da la jeg bare på, forteller hun.

Bodil Tanke forteller om svindelforsøk.

Bodil Tanke ble nylig oppringt av en som utga seg for å jobbe i politiet i Oslo.

Foto: Ingvild Vik / NRK

– Blir du bekymret av sånt?

– Nei, jeg gjør ikke det, men jeg blir mer oppmerksom. Jeg får mange sånne meldinger og mailer, men jeg syns de er lette å kjenne igjen.

Tanke legger til:

– Jeg er jo i den rette alderen, så jeg tar ikke telefonen fra ukjente nummer.

Frykter mørketall

Merethe Samuelsen, næringslivskontakt i Troms politidistrikt, bekrefter metoden svindlerne bruker.

Politiet har det siste året opplevd en økning i antall henvendelser om bedrageri.

– Er det store mørketall?

– Det vil jeg tro at det er. Vi vil jo aldri få vite hvor store mørketallene er, men vi får få anmeldelser sammenlignet med det antallet personer vi antar at er utsatt for svindel.

Hun oppfordrer til å ta kontakt med banken om du mistenker svindelforsøk, og å anmelde til politiet om du er blitt utsatt for svindel.

Merethe Samuelsen, næringslivskontakt i Troms politidistrikt

Merethe Samuelsen, næringslivskontakt i Troms politidistrikt.

Foto: Erik Waagbø / NRK

– Der det er spor å gå etter vil vi etterforske, men der det ikke finnes spor vil saken bli henlagt, ofte på grunn av ukjent gjerningsperson.

Samuelsen understreker at politiet aldri vil be om Bank-ID-informasjon over telefon.

– Får man en henvendelse bør man be om navn på den som ringer og hvilket politidistrikt de ringer fra. Så kan man ringe politiets sentralbord og be om å få snakke med vedkommende.

– Hvem er det som står bak denne svindelen?

– Det er kriminelle, ofte kriminelle nettverk nasjonalt eller i utlandet.

– Hvor havner pengene?

– De er med på å finansiere krig og terror, narkotika, utnyttelse av barn eller andre kriminelle handlinger, i tillegg til at mange begår svindel med egen vinning som formål.

Varsler grep

Bratberg i Sparebank1 Nord-Norge forteller at de har systemer for å oppdage og stoppe svindel, men at de ikke oppdager alt.

– Hvorfor klarer dere ikke å stoppe dette?

– Svindlerne er veldig troverdige, og har nye metoder hele tiden. De er rett og slett veldig gode på å manipulere.

Bratberg legger til:

– De som ringer våre kunder snakker gjerne nordnorsk. Og er gode på å oppsøke informasjon, slik at de ofte vet mye om dem de ringer. Det gjør at de oppleves som troverdige.

Helle Bratsberg, Sparebank1 Nord-Norge

Helle Bratsberg, fagansvarlig for svindel i Sparebank1 Nord-Norge.

Foto: Erik Waagbø / NRK

Nå varsler banken at de vurderer tiltak som kan begrense svindlernes muligheter.

– Vi ser på tiltak i nettbanken som kan komme til å oppleves som begrensende for noen, for eksempel at vi kanskje må stoppe flere overføringer.

– Slike tiltak kommer vi til å øke på med, særlig når vi ser en sånn her bølge.

Dette råder Bratberg deg til å gjøre hvis du tror du har blitt forsøkt svindlet:

  • Ta kontakt med banken så fort som mulig, slik at de kan forsøke å berge pengene.
  • Kontakt politiet så de får informasjon om hva som rører seg og hvilke metoder svindlerne bruker.

Hun oppfordrer også til å ta en prat med de eldre du har rundt deg, og snakke om at man aldri skal flytte penger eller dele koder eller passord over telefon.

– Hvis du først har blitt lurt og det er gått penger ut av kontoen din, får du dem erstattet?

– Det er ganske tydelig definert i loven hvem som bærer ansvaret for tapet i svindelsaker, og det avhenger av sakstype og hva man har gjort. Det er noen begreper, som grovt uaktsomt og forsettlig som sier noe om ansvaret.

– Så noen taper rett og slett pengene sine?

Ja, det kan skje.

Posti på biblioteket i Tromsø forteller at hun er svært oppmerksom på at mange blir forsøkt lurt, og at barna hennes har bedt henne passe seg.

Svanhild Posti forteller om svindelforsøk.

Svanhild Posti forteller at hun ofte får telefonoppringninger som kan være svindelforsøk.

Foto: Erik Waagbø / NRK

– I min krets snakker vi om dette, og vi lærer hverandre at vi ikke skal trykke på linker og sånn, sier hun.

– Vet du hva du skal gjøre hvis noen ringer og ber om et passord?

– Du, det er ikke noen som har prøvd seg på det ennå, og om noen prøver så skal de få svar.