På barneskolen lærer vi at jente er hunkjønnsord, og at riktig grammatikk er «ei jente».
Men sier du «en jente» eller «ei jente»? Hva med «klokka mi» eller «klokka min»?
Der står dårlig til for hunkjønnet i noen nordnorske dialekter. Det har språkforskere ved Universitetet i Tromsø kommet fram til.
- Les også:Ille kost med avis på dialekt
Professor Hilde Sollid er en av forskerne bak prosjektet.
Foto: Universitetet i TromsøÅse Mette Johansen, Phillipp Conzett og Hilde Sollid ved Universitet i Tromsø har sett nærmere på hunkjønnet i nordnorske dialekter.
De har sett på variasjoner i dialekter, og forsøkt å komme fram til hvorfor vi snakker sånn som vi gjør.
– Variasjonene i for eksempel Nordreisa, Hammerfest eller Kirkenes er interessante. Det betyr ikke at noen har rett eller galt, men variasjonen er spennende, sier forskerne.
Holder på å forsvinne
Forskerteamet har funnet ut at hunkjønnet i noen nordnorske dialekter holder på å forsvinne.
De har sett spesielt på Sappen i Nordreisa og Manndalen i Kåfjord, og gjort noen svært interessante funn.
Blant annet at i Manndalen sier man «klokka min» i stedet for klokka mi.
– Dette er ikke beskrevet i norsk talemålsforskning. Man har sagt at dette ikke er mulig. Det er påstått at frasen «klokka min» er ugramatisk. Men det er den ikke i Kåfjord, sier hun.
Forskerteamet fra Tromsø skal jakte videre på hunkjønnet, og vil se nærmere på dialekter i blant annet Finnmark.
- Les også: Magga utgir Sørsamisk grammatikk
Det er spesielt i områder med med utstrakt kontakt mellom norsk og kjønnsløse språk som samisk at hunkjønnn holder på å forsvinne, mener forskerne.
Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix– Skyldes kontakten mellom norsk og samisk
Slike fenomen er nært knyttet til kontakthistorie mellom norsk og samisk, mener forskerne.
De sier det har vært mye stigmatisering og negative holdinger rundt fenomenet i nordnorsk talespråk.
Det har blitt beskrevet som dårlig norsk og ikke godt nok i mange sammenhenger. Så hvorfor eksisterer frasen «klokka min» i dag?
Og hvorfor videreføres den fra generasjon til generasjon? For det er faktisk slik at unge i Kåfjord bruker denne frasen i dag.
– Dialektene har en stolt brukerskare bak seg. De er stolt av dialekten sin. Det er nok noe av faktoren som forklarer hvorfor et slikt fenomen fortsatt eksisterer. Folk synes dialekten fungerer og er stolt av det, sier hun.
- Les også: Facebook foran grammatikk
Forskerteamet fra Tromsø skal jakte videre på hunkjønnet, og vil se nærmere på dialekter i blant annet Finnmark.
Foto: Hansen, Helge / SCANPIX
