– Vår sønn gråter hele tiden

Kvart på seks mandag morgen kommer politiet inn i leiligheten til Aleksandra Mandic i Vadsø. Det er litt over to døgn siden ektemannen hennes og deres fem år gamle ble hentet av politiet og sendt til Serbia.

– De kom bare inn og sa at jeg skulle bli hentet i dag, og at jeg måtte begynne å pakke, sier Mandic.

Aleksandra skal også sendes ut av landet. Men fordi den andre sønnen hennes, 11 år gamle Filip, var bortreist da politiet kom natt til lørdag fikk hun bli hjemme for å vente på ham, slik at de kunne reise sammen.

Sønnen er ennå ikke kommet hjem fra fjellturen.

– Jeg har ikke lyst til å reise uten sønnen min, jeg tror ikke han klarer å reise uten meg. Men det er ikke politiet her som bestemmer om jeg får vente eller ikke. Hvis de får beskjed om det, må jeg reise alene, og så kommer han etter.

Aleksandra sier at hun ikke vet hvor sønnen er, eller når han kommer hjem.

Litt senere på morgenen får en av politibetjentene en telefon. De reiste seg, og sa at det var utsatt. Så gikk de.

– Nå vet vi ikke hvor lenge de blir borte, men de sa til meg at hvis det ikke blir i dag, så blir det i morgen.

• Ordfører vurderer å sende tilbake integreringspris
• 71 sendt ut av Norge
• 26 asylsøkere stakk før politiet kom

Får ikke hjelp i Serbia

Samtidig er Aleksandras mann Dragan, og den fem år gamle sønnen Andrei i Beograd, hovedstaden i Serbia. Den første natten etter ankomsten tilbrakte de på flyplassen.

– Jeg sov ikke, men sønnen min sov litt. Vi lå på klærne våre på golvet i flyplassen, forteller Dragan.

Han forteller at personen han snakket med hos innvandringsmyndighetene presset på for at han og sønnen skulle dra til Kosovo.

– De har ikke plass til flere asylsøkere. De har ikke mulighet til å gi oss en plass å bo. De sier vi kan bo på gata eller hos familie eller venner. Jeg har problemer i Kosovo, og vil ikke reise dit med sønnen min. Det kan jeg ikke ta sjansen på, det er krig i Kosovo.

For Dragan og sønnen er alternativet til gata å bo på hotell. Det er dyrt, og han har ikke råd til mer enn et par netter.

– Sønnen min gråter hele tiden. Han savner moren sin og barnehagen. Han har bodd nesten fire år i Norge, og snakker dårlig Serbisk. Han er i en traumatisk situasjon. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Tror mange ikke har annet valg enn å reise til Kosovo

Sylo Taraku i Norsk Organisasjon for asylsøkere, er ikke overrasket over hvordan Dragan har blitt mottatt i Serbia. Kosovoserbere som blir sendt til Serbia vil ikke få hjelp i landet, mener han.

– Vi må huske at Serbia allerede har mange flyktninger og internt fordrevne, som de ikke har ressurser til å ta seg av. Mange spekulerer i at grunnen til at de ikke får hjelp av Sebiske myndigheter er fordi man ønsker at de skal reise til Kosovo.

UDI mener det ikke er tilrådelig å sende kosovoserbere til Kosovo. Men indirekte vil den dårlige behandlingen de får i Serbia føre til at mange drar likevel, sier Taraku.

– Fordi de ikke får hjelp vil mange vurdere det slik at det er bedre i Kosovo enn i Serbia.

Statssekretær i justisdepartementet, Pål Lønseth, mener myndighetene har handlet rett i denne saken.

– Jeg har full tillitt til at den konkrete vurderingen som er gjort i disse enkeltsakene av utlendingsmyndigheten, er forsvarlige.

Håper på saksbehandlingsfeil

Hjemme i Norge er Aleksandra fortsatt usikker på hva som skjer. Hun vet ikke når politiet kommer tilbake, eller om hun må reise ut av landet uten sønnen sin. Fortsatt har hun et lite håp om at de får bli i Norge.

Familien har vært i Norge i over tre år, og i retningslinjene til utlendingsnemda står det at hvis man har vært i Norge i over tre år og har en søknad til behandling, så skal den behandles ferdig før de sendes ut av landet.

Av tre kosovoserbiske barnefamilier som alle hadde vært i Norge i like over tre år, ble to værende i Norge etter aksjonen på lørdag. Familien Mandic ble tvangssendt til Serbia.

I sommer sendte de en søknad om å få omgjort utsendingsvedtaket, og nå håper de at vedtaket om å sende dem ut av landet var feil, og at de har rett til å være her, i alle fall frem til søknaden er behandlet.

I Serbia vil Dragan bruke dagen på å forsøke å kontakte den norske ambassaden. Han håper at det var feil å sende ham ut av landet – og at ambassaden kan hjelpe ham å komme tilbake til Norge og familien sin.