24. januar i 2009 er Kristin Kjelstrup på vei til Slettaleva skole i Tromsø hvor hun er i praksis som lærerstudent.
Utenfor skolen venter ekskjæresten, en anerkjent politimann i byen.
Mannen skyter Kristin to ganger i hodet med en tjenestepistol, før han skyter seg selv.
- Les også:
Begge dør av skadene.
– Datteren min ville høyst sannsynlig levd i dag, om hjelpeapparatet eller noen hadde grepet inn, sier Kristins mor, Ellinor Albrigtsen til Aftenposten lørdag.
Kristin Kjelstrup ble skutt og drept av sin tidligere samboer.
Foto: Nina Einem / NRKIngen hjelp
I tiden etter drapet kom det frem at Kristin Kjelstrup følte seg truet av ekskjæresten.
Manne skulle selv ha bedt sine kolleger om hjelp i forbindelse med samlivsbruddet.
- Les også:
– Ingenting ble gjort. Ingen varslet, ingen slo alarm, forteller Ellinor Albrigtsen til Aftenposten.
Økning på 75 prosent
Avisen skriver at antall anmeldelser knyttet til vold utført i nære relasjoner har økt med 75 prosent de siste fem årene.
- Les også:
Hittil i år mener politiet at 14 av de 24 registrerte drapene i landet er såkalte partnerdrap.
Samtidig har antall brudd på oppholds- og besøksforbud økt med 39,1 prosent.
Tiltak
Dag Simen Grøtterud, politioverbetjent og familievoldskoordinator i Oslo politidistrikt, sier til Aftenposten at det er viktig å sette i gang tiltak tidlig når man får melding om vold i nære relasjoner.
- Les også:
Kriminolog Vibeke Ottesen forteller at antall partnerdrap er på vei ned i Norge og internasjonalt.
– Men fordi andre typer drap blir færre, stiger andelen kvinner som drepes, noe som ofte misforstås, sier hun til avisen.
De fleste partnerdrap som begås av kvinner skjer fordi kvinnene føles seg truet i forholdet. Også disse tallene er på vei ned.
Ottesen mener dette skjer fordi vi får et bedre system som hjelpere partnere ut av en krise som kan føre til partnerdrap.
– Ta vare på barna
Ellinor Albrigtsen har tenkt mye på datterens død etter drapet. Hun har gransket hva som kunne vært gjort for å unngå det.
– Vi foreldre må lytte til signaler fra barna, og reagere, selv om de er godt voksne, sier hun til Aftenposten.
