Harald Tunheim fikk en slitsom tur på de 11 milene over fjellet fra Levajok til Tana. Selv om han kom først inn til sjekkpunktet, hadde ikke turen foregått uten komplikasjoner.
Etter en times kjøring fikk en av bikkjene trøbbel med beina, og Tunheim måtte plassere den i sleden.
– Det mye føret førte til at hunden stivnet i bakbeina. Den får nok ikke være med videre, sier Tunheim.
I tillegg til at han hadde en hund i sleden store deler av etappen, måtte Tunheim slite med et svært mykt spor.
– Det er omtrent som på en badestrand. Da blir det veldig tungt å jobbe, og med en hund i sleden på toppen har jeg måttet kjøre langsommere enn planlagt.
– Nå trenger vi hvile, sier Tunheim, mens hans tilbereder oksekjøtt, laks og kyllingfett til sine trofaste følgesvenner.
Over en time raskere
Ralph Johannesen tok kraftig inn på Harald Tunheim på turen fra Levajok til Tana.
Johannesen kjørte de 11 milene over en time raskere enn Tunheim og kom inn til Tana bare minuttet bak. Noen lengre stopp i Tana blir det imidlertid ikke for Johannesen.
– Hundene trives best når det er mørkt ute. Vi blir derfor å kjøre videre til Neiden i løpet av kvelden, sier Johannesen, som så langt har latt bikkjene hvile i sju timer. Selv har han ikke fått like mye svøn på øynene.
– Jeg sov 10 minutter i Skoganvarre, og nesten 25 i Levajok, smiler Johannesen.
– Hvordan syns du føret har vært?
– Jeg syns bikkjene takler forholdene bra. Vi er vant til slike kjøreforhold fra Hardangervidda, sier Johannesen.
Roger Dahl var tredjemann inn til sjekkpunktet i Tana.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
