14 millioner på å berge landskapet

– Det at andre ser verdien av det vi har her gjør oss stolt. Det sier Hans Hansen. Han er grunneier i Gåradak-området på vestsiden av Porsangerfjorden og er veldig fornøyd med at området er utvalgt som viktig å ivareta.

I et utprega sjøsamisk område er landskapet intakt slik det har vært i århundrer. Mye takket være fortsatt sauebruk i området. Men også fordi grunneierne holder områdene i hevd.

• LES OGSÅ: Blir et utstillingsvindu
  
• LES OGSÅ: Tarva blir utvalgt kulturlandskap

Ikke vern

Underdirektør Karianne Holm Varsi hos Fylkesmannen i Finnmark forteller at bare dette området får 900.000 kroner til disposisjon for å ivareta kulturlandskapet - og bevare det som et utstillingsvindu.

– Men detter er absolutt ikke et prosjekt som skal verne landskapet og hindre bruk. Det er mer snakk om fortsatt stimulere til aktivt bruk slik at området blir beholdt slik det er, forklarer hun.

Underdirektøren forklarer at pengene kan gå til å stimulere til aktivitet, sette i stand bygninger, holde jorder i hevd, skilting og andre aktuelle tiltak.

Området i Porsanger omfatter både et område prega av klassisk jordbruk og fiske, og et område rikt på gamle kulturminner og fascinerende landskapsformer ved Trollholmsund.

Stor variasjon

De 22 områdene i landet har stor variasjon, og det er et spleiselag mellom

landbruks- og miljøvernmyndighetene som finansierer.

Rådgiver Kari Stuberg i Statens landbruksforvaltning forklarer at prosjektet som de nå bruker 14 millioner i året på er et resultat av det nasjonale målet om å ivareta kulturlandskapet. Avtalene mellom grunneiere, staten og kommunene er basert på frivillighet og pengene som hvert enkelt område får mulighet til å bruke av kan gå til alt fra tilrettelegging, renovering, skilting eller næringstiltak.

Området i Porsanger består ikke bare av velholdte jorder og kulturminner. Også planter, sommerfugler og fugler som står på listen over utrydningstrua arter er funnet her. Sågar sommerfugler som er så sjeldne at de knapt nok finnes andre steder har forskerne lokalisert.

I forutsetningene for å bli «utvalgt kulturlandskap» heter det også:

Utvalgte kulturlandskap skal også gi kunnskap og opplevelser og være en ressurs for framtiden. De skal ivaretas for å gi allmennheten kunnskap og opplevelser om vår jordbrukshistorie, være en ressurs for verdiskaping for eier/bruker og referanseområder for forvaltning og forskning knyttet til tradisjonelle jordbrukslandskap.

Områdene i landet som i dag har fått denne statusen er følgende:

Akershus, Øya - Nordre Eik
Aust-Agder, Rygnestad og Flateland
Buskerud, Steinssletta
Finnmark, Goarahat og Sandvikhalvøya
Hedmark, Vangrøftdalen - Kjurrudalen
Hordaland, Gjuvslandslia
Møre og Romsdal, Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal
Nordland, Engan/Ørnes og Kjelvik
Nordland, Blomsøy-Hestøy-Skålvær
Nord-Trøndelag, Skei og Skeisnesset
Oppland, Nordherad
Oslo, Nordmarksplasser
Rogaland, Hodne-Vikevåg, Helland-Bø og Førsvoll
Sogn og Fjordane, Grinde - Engjasete
Sogn og Fjordane, Hoddevik - Liset
Sør-Trøndelag, Seterdalene i Budalen
Sør-Trøndelag, Tarva
Telemark, Jomfruland og Stråholmen
Troms, Skárfvággi/Skardalen
Vest-Agder, Vest-Lista
Vestfold, Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme
Østfold, Bøensætre med plasser