NRK Meny
Normal

Oppblomstring av alger kan endre næringskjeden i Arktis

Varmere hav gjør at en ny type alger formerer seg raskere i Arktis, viser forskning. Det er dårlig nytt for miljøet.

Sjøisen sprekker opp

Sprekkene som dannes når isen blir tynnere gir gode vekstforhold for alger. Dårlig nytt for næringskjeden, sier forskere ved Norsk Polarinstitutt.

Foto: Marcos Porcires / UNIS

Planteplankton er mikroskopiske alger som bor under isen i Arktis. De har en viktig miljøfunksjon fordi de renser havet for CO₂.

Polhavet R/V Lance on 17 February 2015

Menneskeskapte CO₂-utslipp bidrar i dag mest til den globale oppvarmingen som har ført til at havisen i Arktis smelter i et urovekkende høyt tempo. Algenes bidrag til fjerning av CO₂ fra atmosfæren er derfor svært viktig. Men varmere klima kan føre til at Polhavet fremover vil domineres av plankton som ikke synker til bunns.

Foto: Paul Anthony Dodd

Men forskere fra Norsk Polarinstitutt har oppdaget noe som bekymrer dem. De fulgte 2015-toktet med forskningsskipet RV Lance og oppdaget at det stadig varmere havet i Arktis har ført til en stor oppblomstring av algen Phaeocystis pouchetii.

Algen er godt kjent langs norskekysten, men har ikke forekommet i så store mengder under isen før. Ognettopp den tidlige oppblomstringen som forskerne oppdaget, er et dårlig tegn.

Dårlig nytt

På laboratoriet

Fremveksten av alger under isen overrasker forskerne, sier marinbiolog Philipp Assmy.

Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt

– Den fortrenger kiselalgen, som er en viktig matkilde for små krepsedyr som blant annet torsken spiser. Dessuten er kiselalgen viktig for miljøet fordi den binder CO₂. Det gjør ikke Phaeocystis pouchetii, sier marinbiolog ved Norsk Polarinstitutt, Philipp Assmy.

Det nye er at forskerne har observert at algene blomstrer opp under isen. Algene trenger sollys for å trives, men isen blir tynnere og brekker lettere opp i råker. Det gir gode vekstvilkår for Phaeocystis pouchetii.

Ishavsåte

Isbjørn spiser sel. Selen spiser torsken, som spiser ishavsåta (bildet), og ishavsåta spiser kiselalger. Når det blir færre kiselalger, kan det på sikt få følger for hele næringskjeden i Arktis.

Foto: Allison Bailey / Norsk Polarinstitutt

– Når kiselalger dør, synker de ned i dypet og tar med seg CO₂. Derfor er den viktig for klimaet. Men Phaeocystis pouchetii binder ikke CO₂, sier Assmy.

– Dersom tendensen vedvarer, kan det ramme hele næringskjeden, sier marinbiolog ved Norsk Polarinstitutt, Philipp Assmy.