«Kautokeino, en blodig kniv» har fått gode anmeldelser over hele fronten i Sverige etter at den utkom i oktober. Nå stakk den av med Svenska deckarakademins debutantpris.
«En velorientert skildring av lov og rett i samisk miljø» sier juryen om Petterssons thriller om motsetningene mellom tradisjon og modernitet og om moral i et minoritetssamfunn.
– Jeg føler meg ikke helt som en debutant, men det er moro likevel, sier Pettersson.
- Les også: Slik skrives suksesskrimmen
Ingen forbannet
Boken er allerede solgt til Tyskland, og kommer på norsk tidlig neste vår.
– Det er kanskje da folk i Kautokeino blir forbannet. Men det er mange som har kjøpt på den på svensk og lest, jeg har til og med vært på fest uten at noen har klaget, sier Lars Pettersson til TT Spektra.
Han deler sin tid mellom Lindesberg i Midt-Sverige og Kautokeino, der han tilbringer vinterhalvåret.
Til det nordnorske samfunnet kom han for første gangen på begynnelsen av 1990-tallet for å gjøre en dramaserie for norsk fjernsyn. Hovedpersonene var en gjeng 15-åringer som skulle bli hans venner og inngangsport til samekulturen.
Kriminalromanen skrev han ut fra et skrinlagt filmmanus, etter i mange år å ha arbeidet som filmfotograf og TV-produsent ved SVT i Örebro.
I boken møter man halvt samiske Anna, oppvokst i Stockholm og advokat, som reiser til Kautokeino på mormorens oppfordring for å hjelpe til med å renvaske fetteren Nils Mattis, anklaget for voldtekt.
Familien er desperat, de klarer seg ikke uten hans arbeidsinnsats med reinflokken på fjellet. Anna sliter med å forstå de fremmede omgivelsene. Hvem ligger bak dødsfallene som inntreffer når hun er der – og hvem er det som vil ha henne av veien?
- Les også: Hodestups over "Hodejegerne"
På samenes side
– Du skildrer Kautokeino som et sted der rettssikkerheten er satt ut av spill, en nordnorsk variant av klansamfunnet på Sicilia. Er det rettferdig?
– Uoffisielle rettssystemer finnes overalt, men i et lite samfunn som dette synes det mye tydeligere. Reinnæringen er i en kjempekrise. I Sverige har man større regulering i og med at man har samebyene, men i Norge er det veldig harde vilkår. Problemet er at man har altfor mange dyr i forhold til vinterbeitet. Det er bare noen store reineiere som klarer seg, de andre lever på lånt tid, svarer Pettersson.
Om han hyller samekulturen er det i så fall hardcoresamen, den hardt utsatte reindriftssamen oppe på fjellet.
– Du skriver med varme om nettopp reindriftssamene, men ikke om Sametinget?
– Det er de som jobber i reindriften som har kommet i klemme. Det er så mange gratispassasjerer, ære dem som æres bør, mener jeg. De gjør en tung og hard jobb.
– Hva sier samene selv om din bok? Du går ganske hardt ut mot noen av dine romankarakterer?
– Det er flere som har sagt det, men jeg kjenner nok at jeg er på samenes side, naturligvis med en kritisk synsvinkel. Men samer er akkurat som alle andre mennesker; noen er bra, andre er ikke bra.
- Les også: – Norske forlag gjør ikke jobben sin
– Utrolig relevant
Om «Kautokeino, en blodig kniv» skrev Sydsvenskans anmelder at det «er håp for den svenske kriminalromanen» når det kommer en bok som Petterssons, som han kaller for «sensasjonell», og at han tror det er fordi forfatteren «er mer interessert i det samfunnet han skildrer enn av sine salgssifre».
Dast Magazines anmelder fastslår: «Forfatteren har på en aldeles fantastisk måte lyktes med å fange problematikken rundt den samiske minoritetsgruppens livssituasjon. En av årets absolutt beste krimromaner».
Svenska deckarakademin viste seg å være helt enig. Nå regner Petterssons svenske forlag med at salget vil øke.
– Hittil har det vært mest interesse fra Nord-Sverige. Det er et uvanlig miljø for en krim, sier markedssjef Cilla Nergårdh hos Ordfront.
Hos Oktober Forlag fastslår seniorredaktør for oversatt litteratur, Birgit Bjerck, til NTB at dette er mer enn en krim.
– Den har et tema som er utrolig relevant og interessant og med rot i virkeligheten, sier Bjerck, selv finnmarking.