Frykter et brunt Nord-Norge

Klimaendringene kan gi oss et brunt og vissent Nord-Norge, mener forsker.

Blåbær

Blåbær er blant de mest utsatte dersom klimaendringene blir som fryktet, mener forsker.

Foto: Mona Gingstad / NRK

Vi har hørt snakk om et Nord-Norge som kanskje blir fem grader varmere, og da blir vektsesongen lengre. Men forsker og botaniker Jarle Bjerke tror bildet kan bli mye mer komplisert.

– Det har vært snakk om at det skal bli grønnere i Arktis. Men vi og andre har vist resultater som kan tyde på det motsatte for Skandinavia. Kanskje det blir brunere, ved at det blir økte vinterskader.

Les flere saker om klima og kultur her!

Brå værskifter kan gjøre skade

For det blir helt feil å snakke bare om gjennomsnittlig temperatur, sier Bjerke. Han er mer bekymra for de brå værskiftene som klimaforskerne varsler flere av.

– Mildværsperioder, lange perioder på en til to uker med temperaturer over null, som etterfølges av kulde. Det er den kuldeperioden som forårsaker skaden. Det er gjerne midtvinters, ikke sent på vinteren, at slike skader kan oppstå. Det har vi sett de siste årene i nordnorsk natur.

Jarle Bjerke

Jarle Bjerke har gjort undersøkelser som tyder på at det slett ikke blir grønnere i Skandinavia dersom klimaendringene kommer.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

For norske planter er vant til vinter - men bare en hvert år. En sommer i januar gir full forvirring.

– Vegetasjonen forbereder seg plutselig på at våren er i anmarsj, begynner med løvsprett og andre vårforberedelser. Når kulda setter inn igjen, har de redusert sin frostherdighet. De er ikke forberedt på kulda og tar skade av den. I tillegg er gjerne snøen forsvunnet. Den er et beskyttende teppe, men når den er borte fluktuerer temperaturen voldsomt. Det er ikke vegetasjonen vant til i januar og februar, mener Bjerke.

– Bær er svært følsomme

Både furu og bjørk kan sette i gang våronna for tidlig. Men mose er mer utsatt - og aller verst er det for plantene folk flest har mest nytte av: All slags bærlyng er nemlig spesielt følsom for en lure-sommer midt på vinteren.

– Det vil bli færre bær med endret vinterklima, det er det ingen tvil om. Selv om vi har hatt enkelte år med fine bærhøster på tross av rar vinter, ser vi i vår simulering at det er stor reduksjon i bærproduksjonen etter varme perioder om vinteren.

Jarle Bjerke og forskerkollegene hans har selv laget små falske sommere ved hjelp av kraftige varmelamper. Lyngen som blir tinet fram og blottlagt på den måten, viser klare skader våren etter.

lauvmakk

Forsker Jarle Bjerke frykter også utbrudd av målerlarver, bedre kjent som lauvmakk, ved et klimaskifte.

Foto: Helge Markusson, Polarmiljøsenteret

– Kan bli usedvanlig brunt

Bjerke ser for seg hvordan fjellet blir hvis vi får hyppigere mildvær.

– Spesielt på forsommeren vil det være usedvanlig brunt. Vi kan snakke om et brunere Nord-Norge, ikke et grønnere som mange andre forskere snakker om. Etter hvert ut over sommeren kan det grønnes litt til, ved at det sendes ut nye skudd eller ved at urter og gress kommer fram, for de viser ikke den samme skaden. Det kan hende at urter, gress og lav tar over for spesielt bærlyng-vegetasjon, sier han.

– Men hva hvis graset ikke tar over der lyngen blir borte?

– I enkelte områder som i fjellet, kan det føre til mer bart fjell, med sand og åpen jord. Bærlyngvegetasjonen har en viktig rolle i stabiliseringa av jordsmonnet. Igjen er det fare for at våre områder blir brunere, eller svartere om du vil, forteller Bjerke.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.