NRK Meny
Normal

Vet mer om steinalderens teknologi

– Funn i Bamble vil bety mye for forskninga. Steinalderens teknologi blir tydeligere for arkeologene.

Solling av jord

All jord blir nøye sollet. Her ser vi en av arkeologene fra Polen: Michal Adamzcyk. Prosjektet har folk fra flere ulike nasjonaliteter

– Vi er sikre på at steinalderfolket som bodde i Bamble for om lag 8-9000 år siden, hadde nok mat og at de var gode håndverkere.

Det ser vi på de flotte og skarpe bearbeide pilspissene og andre forseggjorte flintstykker som det har dukket opp tusenvis av her.

Prosjektleder er Steinar Solheim

Prosjektleder er Steinar Solheim.

Det forteller prosjektleder Steinar Solheim for de arkeologiske utgravingene. Her blir det om noen år ny firefelt E18.

Analyse og datering

I fem måneder har til sammen 37 arkeologer jobbet på 20 ulike steder i skogen.

Med seg fra feltarbeidet har de svært mange funn som nå skal til kulturhistorisk museum for å bli analysert og datert. – Dette blir et viktig prosjekt i mange år framover, særlig for arkeologer som driver her på østlandet, sier Solheim.

Stor øks funnet

En stor øks fra steinalderen.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

Her har det vært boplasser helt tilbake til 9000 år før Kristus. Nå er mange spor etter steinalderens folk samla i mangfoldige små plastposer.


– Det har vært en kontinuerlig bosetting langs kysten rundt hele Oslofjorden i mer enn 8000 år, sier prosjektleder Steinar Solheim, som holder en skarp pilspiss i handa.

– Dette er utsøkt håndverk, tynt, tynt flintblad, en pilspiss fra eldre bronsealder som starta ca 1800 før Kristus.

I tusenvis av år

Den er funnet på et sted som har flest spor i fra eldre steinalder . Det vi ser ut av dette, er at det har vært kontinuerlig bosetting langs kysten i mange tusen år. Det blir funnet noen tusen flinstykker i løpet av en sesong her.

Guro Fossum

Arkeolog Guro Fossum


– Vi har undersøkt 20 boplasser fra steinalderen. Eldre steinalder primært. Vi har en veldig spesiell situasjon ved kysten her i Oslofjordområdet. Fra den tidlige bosettingsfasen helt fram til jordbruket etablerer seg.ca. 2400 år før Kristus.

– Det er jo denne perioden jeg jobber med og hvis jeg skulle dra tilbake til en periode, så er det til steinalderen, forsikrer utgravingsleder Guro Fossum.


– Alle tegn tyder på at det slettes ikke var så verst å leve i steinalderen.

Nok mat

De har jo levd så tett opp mot kysten med stabile gode matressurser. Men de hadde jo helt andre forutsetninger enn oss, for å klare seg ute i naturen. De må ha hatt utrolig kunnskap om naturen og ferdigheter i å hente ut ressurser og utnytte naturen på en helt annen måte. Det er vel bare å la seg bli imponert, tror jeg.

Flintredskaper

Flintbiten er hugget ut til ulike redskaper.

Med livet tett på forhistoriske strandlinjer levde folk godt av fiske og fangst. Arkeologien viser at mange myter rundt steinalderen står for fall.


-Vi har en tendens til å tenke på dem som primitive og har vansker for å se for oss at de hadde en avansert teknologi, fordi vi stort sett finner stein. Vi kan se mye ut av det avfallet vi finner, om måten de har ferdes på.

Godt planlagt

De har ikke kommet inn på boplassene, tilfeldig eller på slump. Det er mye god planlegging som ligger bak bevegelsesmønsteret deres, forklarer Fossum.

Et stort stykke flint viser at mennesker har bearbeidet og slått biter av den til bruk, brukt til avansert teknologi til å bearbeide bein, tre, gevir, og sener. Flinten har blitt brukt til å lage kniver, pilspisser, bor eller skraperedskaper.

pilspiss

Knivskarp pilspiss

Alt materialet som arkeologene tar med seg skal nøye sammenliknes, analyseres og dateres. Prosjektet fortsetter neste sesong før asfalt og biler på nye E18 tar over.

Gitt ny kunnskap

Samarbeidet med Statens vegvesen har tilført arkeologien mye og store og små på besøk har fått mer kunnskap i møte med arkeologene i Bamble-skogen , forklarer prosjektlederen.

-Vi får mange spørsmål: Det var vel kaldt og rått der de bodde?

–Var det primitivt? Mange av klisjene kommer da. Og vi får jo ofte de beste spørsmålene fra de som vet minst som også får oss til å tenke.
Da må vi gjøre noen tankespinn. Mange spørsmål kommer, avslutter Steinar Solheim.