Denne bør spises!

– Den beste strategien for å holde bestanden nede er å spise den opp, sier havforsker Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet.

Blir stadig flere

Stillehavsøstersen ble innført i Europa for nær hundre år siden. Ifølge Bodvin skulle den være en delikatesse det var trygt å produsere, fordi man antok at den ikke ville klare seg på egen hånd. Den klarte likevel å spre seg. Nå er den å finne fra svenskegrensen og opp til Hordaland.

– Bestandene øker, og særlig milde vintre og varme sommere, slik vi har hatt nå, bidrar til at den øker raskt, sier Bodvin.

I tillegg er stillehavsøstersen motstandsdyktig. Den tåler både frost og tørke.

– Det er en hardfør rabagast, forteller Bodvin.

Havforskningsinstituttet har på forskningstokt kartlagt kysten og funnet områder med 300 stillehavsøsters per kvadratmeter.

Fortrenger annet liv

Problemet med stillehavsøstersen er at den tar plassen til annet liv.

– Fordi stillehavsøstersen ofte vokser oppå blåskjellene og med det kveler den, vil området totalt forandre karakter. Dette får igjen følger for fuglene som trekker der. Fuglene klarer ikke å ta til seg næring, fordi skallet er hardt som betong, sier Bodvin.

Den kan altså overta levesteder og forskere tror at den norske flatøstersen kan minke i omfang, men det har de så langt ikke kunnet bevise. Ifølge Bodvin trives stillehavsøstersen best på 20 cm og ned til en meter dypt vann.

Han mener absolutt av folk bør plukke den, og sier at den egner seg både for damping og grilling.

– Den er nydelig. Den har en fantastisk smak! Men, legger han til, følg med på blåskjellvarselet og sjekk at det er greit å plukke skjell.