– Jeg hørte på mye fin gitarmusikk da jeg var mindre, og så ble jeg inspirert.
Det sier elleve år gamle Tristan Hafredal-Melby. Fingrene hans løper over strengene på en elgitar, mens han forbereder seg til konsert for elevene på skolen sin. Bak han står en kassegitar, en banjo og en ukulele.
Tristan er sterkt svaksynt. Det har likevel ikke hindret han i bli et stort gitartalent.
– Det går greit å spille gitar selv om jeg er svaksynt. Synet stopper meg ikke, sier han.
– Hvor mange timer har du øvd tror du?
– Mange, ler han.
Låter av Elvis Presley og Eric Clapton springer frem av gitaren på uanstrengt vis. Selv ser gutten opp til artister som Gitarkameratene, Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen.
Les også:
Svensk inspirasjon
Tristan har spilt gitar siden han var seks år gammel, men den virkelige interessen kom da han hørte den svenske artisten og låtskriveren Lars Winnerbäck for første gang.
– Jeg hadde lyst til å spille som han og bli like god som han, sier Tristan.
For noen år siden fikk elleveåringen et brev. Da hadde Winnerbäck sett det unge talentet på svensk TV.
– Han skrev at det beste var å inspirere andre gitarister og musikere til å spille, sier Tristan.
23. juli spiller Winnerbäck på Wrightegaarden i Langesund, og Tristan håper han kan få møte sitt svenske idol der.
– Jeg har sendt ham et brev, men har ikke fått noe svar enda. Så vi får se, sier han.
Forbigår lærerne
Artist og musikklærer Paal Jensen har vært Tristan sin gitarlærer i snart tre år. Han forteller at de arbeider med ulike stilarter, og at han lærer Tristan tekniske og musikalske grep. Likevel må den erfarne musikeren innrømme at en elev som Tristan har han ikke har vært borti før.
– Han hører fantastisk godt og hører hva han skal spille. Når han ser og hører en sang på Youtube så tar han sangen veldig fort, sier Jensen.
Også musikklæreren på Skauen Kristelige Skole, hvor Tristan er elev, lar seg imponere over den unge gutten.
– Til jul spilte vi Romjulsdrøm av Alf Prøysen og da spilte jeg feil et sted i sangen. Da fikk jeg høre av Tristan etterpå at jeg egentlig skulle spilt fiss-moll og ikke h-moll, ler Laila Ween.