Leter etter Bambles eldste hus

På den trafikkerte hovedveien gjennom Bamble suser bilene forbi. Lite aner de travle bilistene at bare noen meter på siden av veien, har arkeologene i sommer avdekket en stor boplass. Midt i traseen for det som skal bli fremtidens motorvei mot Sørlandet.

På et snaut mål inne i skogen er det gravd tett i tett med firkantede hull, cirka en kvadratmeter store.

– Jorda fra disse prøvehullene blir undersøkt nøye. Vi har funnet steinalder-redskap nærmest strødd utover hele området. Det kan tyde på at det har vært mange folk som har bodd her, og at de har bodd her over lengre tid – i mange perioder gjennom årene, sier utgravingsleder Lucia Koxvold til NRK.no.

Les også:

• Finner uoppdagede helleristninger i Skien
• Tok kvelden i bruk for å få unike bilder
• Historiske spor etter reinjegere på Hallingskarvet
• Les mer på Facebooksidene til arkeologene.

Skjærgårdsidyll

Med bråket fra trafikken rett i øret, er det vanskelig i dag å tenke seg hva slags idyll dette stedet en gang har vært. Men når jeg ser meg rundt, stenger nåtidens larm ute, og studerer terrenget, kommer det fram et bilde av et skjærgårdsparadis som dagens moderne mennesker ville betalt flere millioner kroner for å kjøpe.

For mer en 5000 år siden, i overgangen mellom eldre og yngre steinalder, gikk havet helt inn over det som nå er det idylliske Stokkevannet. De små steinknausene rundt den lille boplassen var svaberg ned mot vannet og fjorden.

I strandkanten kan det ha ligget små skinnbåter. Ute på fjorden myldret det av fisk og sjødyr.

Artikkelen forsetter under videoen.

Formidlingsansvarlig for utgravingsprosjektet «E18 Rugtvedt-Dørdal», Anja Mansrud forteller at de har funnet flere store steinskraper på boplassen.

– Det er naturlig å tenke seg at de har holdt på med bearbeiding av store sjøpattedyr som sel og småhval. I tillegg har vi funnet jaktredskap. Vi har blant annet funnet tverrpiler og en enegget pilspiss, som er typisk for denne perioden cirka 3600 år f.Kr.

Igjen kommer bildet av det gode livet i steinalderen fram i hjernen min. Skal vi tro arkeologene så var det ikke slitsomt å være telemarking i dette området for 5.500 år siden.

Da levde menneskene på boplassen i Bamble i et varmt klima, og de fråtset i kortreist mat. Rester av brent dyrebein og fiskebein forteller om menyene. Sunn mat, som passet til livet de levde.

Ofte trengte de jobbe bare et par timer om dagen for å livberge familien og flokken på boplassen. Resten av dagen kunne de reparere redskap, eller nyte solvarmen i strandkanten.

Dagdrømmene blir brått avbrutt av et opprømt utrop: – Se på denne!

Arkeologene strømmer til og beundrer en liten flintkniv med spiss egg. Den er 4–5 centimeter lang, formet i gulhvit flintestein og kalles på fagspråket en flintflekke. Et lite redskap for å skrape og skjære kjøtt og skinn. Kanskje mistet av en steinaldermann en sommerdag for 5.500 år siden, og nå funnet igjen av en lykkelig arkeolog rett under torva.

Rester av et gammelt hus?

I en kvadratisk grop noen meter nærmere veien går Anja Mansrud og leter etter spor av det som kanskje kan være Bambles eldste hus. Arkeologene har oppdaget et mørkere felt i den brune jordbunnen. Med form som en buet banan strekker det brune feltet seg bortover i gropa.

– Vi lurer på om det kan være restene av en grøft som har gått utenfor husveggen, sier Mansrud. – Nå leter vi etter spor av stolpehull slik at vi kan se om det har stått en vegg og et reisverk her.

Fra andre utgravinger vet arkeologene at datidens hus kan være bygget med flettverksvegger tettet med leirklining og torvtak. Men det kan også bare ha stått et telt eller en enkel gapahuk her.

– Vi håper på å finne et svar, men vet ennå ikke hva vi finner og om vi rekker å finne et hus før årets sesong blir avsluttet om en drøy uke. Dette er vanskelig, fordi det ofte er lite annet enn steinredskap som er bevart fra så langt tilbake, sier Mansrud.

Rester fra kullproduksjon

Noen meter unna den mystiske hustomta, preger en kullsvart ring jordlaget som nettopp er blitt avdekket av gravemaskinen. Her er det spor fra nyere dato.

Arkeologene gjetter på at dette er restene av en kullmile. De kan ikke helt tidfeste den, men sier at kullproduksjonen kan være fra 1700-1800-tallet.

De første kullmilene i Norge kom etter reformasjonen, i siste halvdel av 1500-tallet.

– Her er det en nyere, men det har nok vært en omfattende kullproduksjon som har gått til mer enn privat forbruk. Det ser vi på sporene i jorda. Ut fra dette kan vi tenke oss at det lille skogområdet ned mot Stokkevannet har vært et attraktivt område for folk i tusenvis av år, sier utgravingsleder Lucia Koxvold.

Utstilling av gamle funn

Årets utgraving går mot slutten. Neste sommer flytter arkeologene inn i Bambleskogen, fortsatt i traseen for den framtidige firefelts motorveien. Da håper de å finne andre spor etter folk som har levd et liv før oss.

Når utgravingene er ferdig, er målet å samle sammen de fineste gjenstandene til en utstilling som viser redskap, matavfall og andre etterlatenskaper etter menneskene som har brukt Telemarksnaturen lenge før oss.