Syr igjen etter at livsverket brant

Natt til 21. januar i år fikk Anne Lise Holte en svært brutal beskjed av politiet. Den gamle sveitservillaen der hun og seks andre bedrifter holdt til, var overtent.

Anne Lise mistet hele livsverket sitt da bunadsverkstedet brant ned den natten. Men nå er hun i full gang med å produsere nye bunader – i hopetall.

– Alt utstyret her er nytt. Tre symaskiner og strykemaskiner, sier hun smilende.

Politiet etterlyser vitner etter brann

Vekket av politiet

Den dramatiske natten som brannen skjedde ble Anne Lise vekket av en telefon fra politiet. De ville sjekke om hun overnattet på bunadsverkstedet.

– Man får så klart sjokk, når politiet har lagt igjen beskjed på svareren. Jeg trodde det var skjedd noe med familien min, datteren min eller noe sånt. Så ringte jeg opp igjen og ble fortalt om brannen i Stasjonveien 10. Politiet var glade for at jeg var hjemme.

Anne Lise har sydd bunader i 30 år. På de årene har hun tegnet en mengde mønstre, samlet bilder av gamle bunader. Hun oppbevarte også en del arvesølv i verkstedet.

– Det var helt klart tøft å miste «livsverket» på denne måten. Jeg mistet jo alt av mønstre og alle bilder jeg hadde tatt siden jeg begynte å sy for 30 år siden. Så man føler seg ganske ribbet, sier hun ettertenksomt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

To personer siktet

Sjokket ble enda større for Anne Lise da politiet senere siktet to personer for å ha tent på bygget. Lensmann i Bø Sigrid Dahl sier det er en alvorlig siktelse.

– Det er grovt skadeverk de er siktet for, og det er jo fordi huset ble totalskadet. Det er en flott gammel bygning som nå må rives. I tillegg er det snakk om en del ødelagte gjenstander, som bunader og sølv, som gjør at det er ganske store beløp det dreier seg om.

Og hun legger til

– Videre var det jo også opplysninger om at det kunne ha vært personer inne i huset da brannen skjedde, og det gjør det ekstra alvorlig.

– Bittert å tenke på

Anne Lise sier at nettopp måten brannen skjedde på har vært det som har vært aller vanskeligst.

– Det er jo det som er det tøffeste, når det skjedde på den måten. Dette kunne jo vært unngått. Man får ikke gjort noe med det, men jeg synes det er bittert å tenke på.

Men hva gjør man når mai står for døren med nasjonaldag og konfirmasjoner på rekke og rad? Jo, man setter i gang og syr – og gjør beinharde prioriteringer blant bestillingene. Først i den rekka kommer konfirmantene.

– Jeg syns det er viktigst at dem får bunadene sine. Så får det andre komme i andre rekke. Og det blir jobb for brylluper i juni, så det er nok å henge fingrene i!