Ved nyttår gikk prisen på tømmer ned med 20 kroner, og er i dag omtrent de samme som på 80-tallet.
Per Stian Haustveit var skogsarbeider i 20 år. Nå har han bytta ut skogen med veien.
– Jeg driver med vedlikehold av bruer. Jeg skifter bruefuge i overgangen mellom bru og land for at asfalten ikke skal sprekke, forklarer han.
Normalt ville han vært i full gang med vinterhogsten nå, men han er en av flere som har tatt konsekvensen av de dårlige tidene i skogen. Det at prisen for både sagtømmer og massevirke gikk ned med 20 kroner kubikken ved nyttår, overrasket han ikke.
– Det var venta på grunn av nedleggelse av diverse papirfabrikker rundt forbi, og fordi folk bruker mindre papir. Når du ikke får levert sliptømmere så får du ikke levert skurtømmere, dermed blir det dårligere priser på den. I tillegg kommer finanskrisa som gjør at folk ikke bygger like mye som før, sier han til NRK.no.
Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tidligere skogsarbeider mener at yrket er i ferd med å dø ut.
Foto: Terje Bendiksby., Bendiksby, Terje– Umulig å få det til å gå rundt
Fram til i fjor var Haustveit sin egen arbeidsgiver og drev gården i Drangedal i Telemark med skog og dyr, på heltid. Skogen har en årlig tilvekst på tusen kubikk. Dersom han hadde tatt ut tømmeret, vil det si et inntektstap på 20 tusen kroner i forhold til de nye prisene.
– Dette samtidig som at driftsutgiftene går opp, gjør det umulig å få det til å gå rundt, sier Haustveit.
– Når du regner med at prisene på alt annet, som bensin, drivstoff og maskiner, har steget så blir inntektstapet mye større i praksis. Det blir et for stort gap mellom utgifter og inntekter, fortsetter han.
– Tømmerprisen kunne vært mye høyere
Styreleder i AT Skog Olav A. Veum er enig i at tømmerprisen kunne vært mye høyere, og sier at den tradisjonelle måten å arbeide på er i ferd med å endre seg. Samtidig er han fortsatt positiv til næringens framtid.
– Nå er motorsaga byttet ut med maskiner og det jobbes på en annen måte enn tidligere, men slikt gjelder jo også mange andre yrker. Prisnedgangen er et resultat av markedsutviklinga, sier han.
Veum mener næringa er sterk og at den har et vekstpotensial.
Markedssjef i AT Skog Nils Aakre skjønner arbeidernes frustrasjon.
Foto: Grete Ingebjørg Berge / NRK– Men, vi er bekymra for utviklinga i norsk industri som skal bruke tømmeret videre. Vi tror likevel at hvis vilkårene legges til rette for det, så kan annen virksomhet bruke tømmeret på en annen måte.
– Avhengig av verdensmarkedet
Markedssjef i AT Skog Nils Aakre sier at han skjønner frustrasjonen til arbeidere som Haustveit, men sier dette er en generell utvikling i samfunnet.
– Det er en vanskelig økonomi rundt oss i verden, og trevirket i Norge er veldig avhengig av verdensmarkedet.
Aakre bekrefter at det er veldig få igjen som driver med manuelt skogsarbeid. Kanskje bare ti prosent av dem som jobbet med det samme for 20 år siden.
– Vi produserer varer i et høykostland, men selger i land som har vesentlig lavere kostnader enn oss, sier Aakre.
– En temmelig utdøende rase
Haustveit tror at skogsyrket står i fare for å dø ut og at mange skogeiere nå sitter på gjerdet og venter på bedre tider.
– Noen er det vel igjen. Men de driver nok mest for moro skyld og veldig mange har noe annet å gjøre, spesielt på sommeren. En del rydder for eksempel kraftlinjer. Skogsarbeidere med motorsag er en temmelig utdøende rase, sier han.
Nå skal han følge med på prisene og om de stiger, vil han begynne å hogge i skogen sin igjen.
– Men, jeg må nok ut å lufte motorsagen uansett, sier han.
