Glemmer ikke barna som gråt etter mødrene sine

På Balika Peace Home i Nepal bor det 46 unge jenter uten familie. Da jordskjelvet rammet 25. april, gråt de etter mødrene sine. Dette ga et uslettelig inntrykk hos de norske elevene som var der, og som på egen hånd samler inn penger til barnehjemmet.

Walk to Nepal 2015

6400 KILOMETER: Det er avstanden mellom Oslo og Nepal, og målet for innsamlingsaksjonen Walk to Nepal.

Foto: Privat

– De sier søster når de snakker til hverandre. Det er fordi de ikke har noen annen familie enn hverandre. Det er en stor familie, sier 20 år gamle Emilie Teichroeb, som har besøkt barnehjemmet Balika Peace Home i Nepal.

– Annerledes enn barn i Norge

Og det var en opplevelse å komme helt dit fra Norge.

– Det var utrolig spesielt. De er helt annerledes enn barn i Norge. Å se at barn kan få så mye glede av ingen ting, eller at de kan leke med en ballong i flere uker, var interessant. Jeg tenker at folk som har ingen ting, egentlig har utrolig mye, sier Teichroeb.

Men idyllen slo bokstavelig talt sprekker 25. april i år. Den dagen var ti elever og tre elever på barnehjemmet. 19 år gamle Thea Kruse Valvatne var ute og lærte barna en engelsk versjon av «Dyrene i Afrika».

– Vi hørte et torden, og så begynte det å riste. Vi fra Norge visste ikke hva som foregikk, men instinktet sa at vi skulle løpe ut på gressplenen. Og det gjorde også barna. Vi samlet oss i midten av hagen, sier Valvatne.

Seljord Folkehøgskule

SAMLET: Ute i hagen på barnehjemmet samlet elevene seg sammen med barna som bodde der.

Foto: Privat

Ingen kunne hjelpe

Teichroeb var inne i et av husene, og forteller hvordan hun opplevde skjelvet.

– Jeg var inne. Da det begynte å riste ble det kaos. Alle begynte å skrive og rope på mamma. Og jeg var mer redd på grunn av måten barna reagerte på, og hvor traumatisk det var for dem, enn at det var skummelt i seg selv med jordskjelvet. Vi løp ut av et bygg som ristet veldig mye, og jeg tenkte at vi kom til å dø, sier Teichroeb.

Begge de to unge kvinnene prøver å forklare hvordan det er å være i et jordskjelv. De forteller at det var noe som var umulig å løpe fra; at det var store bølger i bakken som gjorde at de ikke klarte å se klart; at ting ble snudd opp ned; og at de som ønsket å hjelpe, heller ikke hadde kontroll.

– Vi kom oss ut ganske tidlig, men det var fortsatt utrolig skummelt. Det var en følelse av at vi ikke kunne gjøre noe. Og det er en høy lyd som kommer med jordskjelv. Først trodde jeg det var torden eller et fly som krasjet inn i bygningen, sier Teichroeb.

Barna savnet mamma

I dagene etter skjelvet forsøkte Teichroeb og Valvatne å få allerede traumatiserte barn til å føle trygghet og glede.

– Det var noen som klarte å leke etter noen timer. Men noen klarte verken å le eller smile, fordi det var så traumatisk. Jeg husker at jeg snakket med noen av jentene, og de fortalte at de virkelig savnet mødrene sine, at mødrene kunne ligge ved siden av dem og holde dem om kvelden. De hadde aldri savnet familiene sine så mye som den dagen.

Da de kom hjem noen dager senere, følte de at de endelig kunne bidra. Det ble satt i gang støttekonserter og pante flasker-aksjon.

Til sammen er det samlet inn over 700.000 kroner til Balika Peace Home de siste to månedene.

Walk to Nepal 2015

Men nå er ikke jordskjelvet nyhet lenger, og de fleste har tankene helt andre steder enn i Nepal. Men det er nå Nepal trenger oss mer enn noen gang, sier Valvatne.

– Og derfor tenkte vi at vi skulle arrangere Walk to Nepal på søndag. Vi skal gjøre det slik at det føles som vi er i Nepal.

Alle som blir med på Walk to Nepal, skal gå en rute på omtrent sju kilometer.
Målet er at deltagerne, til sammen, skal gå like langt som det er å gå fra Oslo til Nepal – 6400 kilometer.

Og de som vil og kan være med, kan møte opp i Frognerparken klokken 11 på søndag.

– Vi må gjøre det vi kan for å hjelpe dem, sier de to kvinnene som opplevde jordskjelvet sammen med barna på barnehjemmet.