Mørketid for utelivet: Venter at mange går dukken

De siste årene har setningen gått som et hakk i plata:

– Hvis vi bare overlever det her, så blir det slik som før, sier Nicolai Aanonsen Engesvik.

Den rutinerte bareieren tar en slurk av halvliteren.

Det er nesten tomt i vannhullet i Storgata.

– Utgifter, regninger, priser. Bare å få folk til å komme er vanskelig, forteller han.

Restaurant og utelivsbransjen slet seg gjennom en pandemi. Så kom strømprisene, økt rente og dyrtid.

– Hele bransjen sliter. Jeg kjenner mange som har brukt opp alle sparepengene og lånt det de kan.

Tomme sparebøsser

Tungvektere så vel som små og uavhengige har meldt konkurs.

På denne tiden i fjor nådde man en konkurstopp i overnattings- og serveringsbransjen.

Sist like mange stengte dørene var i 2008.

Og flere skal det bli.

– Vi venter en kraftig konkursbølge for hele landet i 2024, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Dun & Bradstreet Norge.

Analytikeren tror 2024 vil by på rekordmange konkurser.

Tallene hennes viser at mange har gått tom for egenkapital og bygget opp gjeld det siste året.

Når man kombinerer dette med økte kostnader er veien kort til konkurs.

Restaurant og utesteder er blant de som ligger dårligst an.

Eksperten peker på at det er en bransje med mye risiko og som selger noe forbrukere nedprioriterer i dyrtider.

Kroken på krodøra

Å selge øl når folk sliter med å få mat på bordet er ingen lett sak.

Det merkes ved alle barene Nicolai Aanonsen Engesvik driver.

Bareieren ligger alltid litt bakpå med betalingene. Han må ringe gode leverandører å be om ti dager til for å betale.

– Det er ingen god følelse, sier han.

Ved en av barene hans vokste gjeldsfjellet seg stort.

Perestrojka åpnet han i 2015. Folk strømmet til. Det var også her han møtte sin fremtidige kone over en lønningspils.

– Det var babyen min. Vi gjorde alt vi kunne for å redde det, sier han.

Men omsetningen kom aldri dit den var før pandemien. I oktober måtte han gi fra seg nøklene.

Og han er langt ifra den eneste.

En kartlegging Avisa Oslo har gjort viser at 74 serveringssteder i byen har blitt lagt ned eller gått konkurs de siste to årene.

Det syns mange er trist.

To av tre er bekymret

Men det er ikke alle i bransjen som sliter like mye.

Medlemsundersøkelser Virke har gjort viser at én av tre i bransjen syns det går bra. Mens to av tre er bekymret for økte kostnader og mindre kjøpekraft.

Samtidig sliter flere med ettervirkningene av korona.

– Håpet deres er jo at prisveksten stabiliserer seg og at renten går ned. Ingen ønsker dyrtid, sier Rhiannon Hovden Edwards i Virke.

Hun tror de store aktørene ligger bedre an enn de små, fordi de er mindre sårbare for økonomiske svingninger. De kan også tjene på at de små sliter.

– Er man en stor aktør med is i magen, så er det gode oppkjøpsmuligheter akkurat nå. Hvis man har råd og kan vente litt, sier hun.

Men ikke alle har råd til å vente.

– Mister de spesielle

– Det er trist om man mister de spesielle stedene med sjel, sier Nicolai Aanonsen Engesvik.

Etter Perestrojka lukket dørene har mange stamkunder sendt følelsesladde meldinger til bareieren.

– De har takket for tiden, fortalt om gode minner og møter med den store kjærligheten.

Bareieren tror de små stedene skaper bybildet. Og syns det er trist om de forsvinner i det økonomiske sluket.

Enn så lenge er det liv i Engesviks andre barer. Men fremtiden er usikker.

– Er man glad i et sted gjelder det å bruke det mens man kan. Kjøper man en pils er man like velkommen som om man kjøper 15.

Han tenker seg om og ler.

– Man er mer velkommen faktisk.