Tiggerstrid på tinget

Forslaget om meldeplikt for tiggere vekker strid på Stortinget.

LES: Ordførere positive til tiggeforslag

Venstrepolitiker Trine Skei Grande påpeker at det er lov i Norge å tigge, og at det blir feil å kreve at fattige på gata må registere seg hos politiet.

Forslaget får støtte hos tigger

Oslo-tigger Arild Taraldstad støtter derimot ønsket om strengere kontroll, særlig med de østeuropeiske tiggerne.

- Noe må gjøres for å få dem vekk. Vi ser det jo veldig godt, at det fører med seg veldig mye annen kriminalitet, lommetjuverier og så videre. Så en regel om at man har en meldeplikt har jeg ikke noe imot.

Taraldstad står med koppen utenfor Stortinget t-banestasjon. Tigge har han gjort i 25 år. Og det vil uteliggeren gjennom mange år fortsette med, selv om det skulle bli krav om at han registrerer seg hos politiet.

- Det er helt greit for meg, jeg melder meg gjerne til politiet, jeg, hvis det er med på å få dem vekk, de som ikke har noe her å gjøre.

Bergen ser positive resultater

I Bergen er dette allerede som innført som en regel i politivedtekten. Og der har en sett nedgang i tiggingen, sier statsjonsjef Rune Solbakken.

- Ja, jeg tror nok det. I mange tilfeller ønsker de ikke å ha noe med politiet å gjøre.

Teorien er altså at organiserte tiggere som kan være involvert i kriminalitet ikke vil registrere navn og andre opplsyninger hos politiet, og dermed heller skygger unna.

Nå vurderer Asker, Bærum og Oslo å kopiere denne regelen. Bergen har også innført en annen bestemmelse om at pengeinnsamlere og roseselgere trenger kommunens tillatelse til å stå i det offentlige rom.

Frykter det blir verre for de fattigste

Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande liker tigge-bestemmelsene svært dårlig.

- Det å fjerne tiggingen betyr bare at du fjerner det vi ser når vi går nedover Karl Johan, det fjerner ikke problemet knyttet til kriminaliteten og de strukturene det her er snakk om.

Stortinget har vedtatt at det skal være lov å tigge. Samtidig innfører kommunene regler som umuliggjør tigging hvis de praktiseres strengt. Venstrepolitikeren frykter også byråkratiske krav om melding og tillatelse kan gjøre livet vanskeligere for de fattigste på gateplan.

- Uærlig system

- Jeg synes det er et litt uærlig system. Alle vet for eksempel at alle de mest slitne rusmisbrukerne våre, som av og til på kvelden spør om å få penger til en natt på et skikkelig sted å sove, de hadde ikke gått til politiet og spurt om å få tillatelse først. Og det er ikke dem vi er ute etter å ta.

Arbeiderpartiets nestleder i justiskomiteen, Jan Bøhler, er derimot begeistret for bestemmelsene.

- Det er en ordentlig god idé, å kreve at de melder fra om hvor de skal sitte, legitimerer seg slik at man får ryddige forhold, at man får en oversikt over hvem det er som bedriver tigging. Dessuten at det er reelle tiggere i den forstand som vi oppfatter det her i Norge, og ikke organsiert tiggervirksomhet, hvor det står en slags bander bak.