Kastes ut fra Oslos eneste «medisinfrie» rusinstitusjon:– Kan bety forskjell på liv og død

– Oi da, jeg må bare løpe og re opp sengen.

Da sengeteppet er på, viser Daniel frem soverommet sitt på Stensløkka ressurssenter. Her bor han med ti andre.

Latter og prat fyller fellesområdene inne. Det er litt som et studentkollektiv, bare med ett unntak.

– Det er uten studentpilsen.

En stue, to bad og ett kjøkken deles på av voksne personer. For Daniel er det verdt å dele på liten plass.

Han og de andre beboerne er redde for å bli kastet ut herfra. De vet så godt hva det vil bety.

– Det kan bety forskjell på liv og død, sier han.

Det er nemlig bestemt at Oslo skal legge ned 67 institusjonsplasser for rusmisbrukere.

Her hvor Daniel bor, er ett av stedene som nå legges ned. Han vil ikke at vi skal bruke etternavnet hans.

Forbereder seg på det verste

Ifølge Daniel er han avhengig av Stensløkka ressurssenter for å fortsette livet i riktig retning. Retningen mot et rusfritt liv.

Dersom ressurssenteret legges ned kan det bety at han må flytte til en annen institusjon. Der er det lov å bruke medisiner man kan bli avhengig av.

For Daniel, som er tidligere rusmisbruker, blir det en utfordring. Han er redd for å bli fristet.

– Med slike medisiner får man en rusatferd, som gjør meg mer eksponert og utrygg, sier han og legger til:

– Da ender man opp med å bli isolert i små bobler, på samme måte som man var da man drev med aktiv rus, sier en opprørt Daniel.

Om Stensløkka blit lagt ned, vil han heller flytte alene. Det er bedre enn å bo et sted med medisiner, mener han.

Mistet seg selv

Stensløkka ressurssenter er det eneste medikamentfrie ettervernet i Oslo kommune. Det betyr at folk kommer dit etter å ha gjennomført behandling for rusavhengighet.

– Hjelpen vi får her er så viktig for oss, sier han.

Tidligere har han vært i arbeid og jobbet som treningscoach i flere år, før han begynte med rusmidler.

I 2016 jobbet han mye, og han følte at han levde for alle andre. Han hadde mistet seg selv litt, og rusmidler ble løsningen.

I pandemien fikk han ikke lov til å jobbe som treningscoach, og ble derfor veldig isolert. Det førte til at han ble avhengig av rus.

– Sjansespill

Også de som jobber der er bekymra. Victoria Torkildsen og Nina Bakken er miljøterapeuter på Stensløkka ressurssenter.

Torkildsen blir våt i øynene når hun tenker på konsekvensene for beboerne.

– Det betyr så mye for dem å kunne fortsette å bo her. For flere av beboerne er det uaktuelt å flytte til andre tilbud, og det er et sjansespill å skulle bo for seg selv, forteller hun.

Bakken forteller videre at dersom senteret legges ned er det stor sjanse for at flere vil få tilbakefall, og begynne med rusmidler igjen.

– De trenger tiden de får her, og jeg tenker det er stor fare for tilbakefall. Det er ikke heldig om de må flytte, da det kan føre til mer rus.

Ikke bekymret

Anders Dalsaune Jansen er avdelingsdirektør i Velferdsetaten.

Han mener de kan gi et godt nok tilbud også på andre institusjoner.

– Det skal vi jobbe for.

Selv om Daniel og de andre må bo på en institusjon der det er lov med medisiner.

Jansen forteller videre at Velferdsetaten skal sørge for et medikamentfritt tilbud for Daniel og de andre.

De kommer likevel til å måtte bo i samme blokker med beboere som bruker avhengighetsskapende medisiner.

Beboerne fra Stensløkka er derfor nødt til å forholde seg til naboer, uavhengig av hva de driver med. Det er en øvingssak, ifølge avdelingsdirektøren.

– Som en del av behandlingen må beboerne øve seg på å bo alene.

Vil utnytte potensialet sitt

Daniel har lyst til å stå opp for andre menneskers rett, og har derfor lyst til å studere rettsvitenskap.

Målet er å bli en ressurs for samfunnet igjen.

– Nå er jeg endelig på det stedet jeg har lyst til å være. Livet har ikke gitt meg muligheten til å utnytte potensialet mitt til det fulle før nå.