Oslos bilmiljø vil ikke ha slitne 240’er: – For oss er bilen et kunstverk

Det brummer godt i den hvite BMW-en når den sakte men sikkert kjører mot meg, fartsdump for fartsdump.

Understellet på bilen har blitt senket. Den må kjøre langsomt for å ikke skrape borti fartsdumpene.

– Denne lager mindre lyd enn andre biler vi har, sier Kevin Fisher.

Kevin er 24 år gammel og fra Nordre Follo. Han har vært engasjert i Oslos bilmiljø de siste fem årene.

Til vanlig kjører han én BMW E46 M3, men i kveld sitter vi i en hvit bil han har lånt av en kompis.

Innsiden er heldekket i sort skinn. Passasjersetet er lagt bakover slik at jeg nesten ligger.

I tillegg lukter det sterkt av herreparfyme. Ikke den karakteristiske lukten av Wunderbaum man knytter til rånekultur.

Kevin er nemlig i et annet bilmiljø. Han vil helst ha seg frabedt råner-stempelet.

– Å bli kalt råner er nesten litt tabu. Rånere blir ofte assosiert med drikking, gamle amerikanske biler, slitne 240'er og slikt, sier han.

– Ikke kall meg råner, vær så snill. For oss er bilen et kunstverk.

Biler i millionklassen

I mars 2020 slapp NRK første sesong av serien Rådebank, som følger ungdommer i rånemiljøet på bygda.

I serien drikkes det, det børnes og det sladdes. Det mekkes på biler og det spilles høy musikk på den lokale bensinstasjonen fra stereoanlegget i bagasjerommet.

Det er derfor flere i Oslo skyr rånestempelet, forklarer Kevin.

– Mange av gutta her har biler i millionklassen. Man må jobbe masse for det, det er ikke lettjente penger. Man skal ikke si at det er det, men mange tenker på råning som en mer skitten kultur da.

Selv foretrekker de å bli kalt «bilmiljøet» fremfor «rånemiljøet». De kaller seg ofte bilentusiaster når jeg prater med dem.

Først og fremst er det standarden på bilen som skiller bilmiljøet i Oslo fra distriktene.

Selve bilene kan være alt fra rimelige BMW'er til dyre Audi R8'ere. Noen åpner også lommeboka for Lamborghini eller Porsche.

Men de fleste liker best å modifisere bilene. Mange NRK har snakket med har brukt flere hundre tusen kroner på det.

Blant annet oppgraderer de eksosrør, senker understellet eller kjøper finere felger.

- Også har du dem som liker mye spenning, som liker å «tune» eller jobbe med motoren, sier Kevin.

Det er forfengeligheten som skiller en råner fra en bilentusiast. Rånerne er mer «harry». Mer bråkete.

– Hos oss, hvis du står på bensinstasjonen og dunker «prumpebass» så blir du bare sett ned på. Folk ber deg skru ned liksom, sier Kevin.

Oslo-triangelet

For mange vekker nok bilmiljøet assosiasjoner til Distrikts-Norge. Men flere NRK har snakket med sier at det største bilmiljøet, det er i Oslo.

Holmenkollen, Ryen og Frogner er andre områder hvor det ofte holdes biltreff. Når jeg sitter på én onsdagskveld, er vi på vei til Tryvann.

Sorte dekkmerker på den grå parkeringsplassen vitner om nylige treff. I sommermånedene arrangeres de nesten hver helg.

– Det er ikke så mange steder å være da, så det blir trangt om plasser å velge mellom, sier Kevin.

Treffene har blitt større. Opp mot 100 biler møter nå opp. På de største treffene kommer nærmere 300 biler, ifølge folk i miljøet.

Men da kommer også bilinteresserte fra distriktene – de Kevin og vennene hans ser på som rånere.

Alle liker show

Fordi én ting er rånerne og bilentusiastene enige om: herjing er gøy.

På store, avsidesliggende plasser børner biler i sirkler imens engasjerte mennesker står og ser på.

Treffene finner sted på kvelds- og nattetid og alltid utenfor tettbebygde strøk, ifølge folk i miljøet.

Men det har blitt vanskeligere å møtes. Bilentusiastene er uønsket på grunn av bråk og råkjøring.

Selv mener de at de ikke gjør noen skade. 23-år gamle Oskar Larsen sier bilmiljøet i Oslo har blitt mer anstendig med årene.

– Jeg har aldri sett mine kompiser fulle i nærheten av bil. Det er noe vi har blitt veldig flinke på i miljøet. Du er ikke kul dersom du kommer full på treff.

Han forstår at råkjøring og ordensforstyrrelser må straffes.

– Kjører jeg for fort, da er det ulovlig og da må jeg ta konsekvensene av det, sier han.

– Børning og sånt er ulovlig, jeg forstår det. Men man har områder hvor eierne av stedet sier at de ikke bryr seg.

Et skille mellom bygd og by

– Det er ikke bare i Oslo, men også i Trondheim og Bergen. Til og med i Ålesund har man slike bilmiljø, sier Bjørn Egil Flø

Han er ansatt som forsker i sosiologi ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio). Han har lenge interessert seg for rånekultur og bekrefter at det går et skille mellom bygd og by.

– Rånerne er i utgangspunktet ikke så interesserte i selve bilen, sier han

– For rånekulturen i distriktene handler det i stor grad om bilen som deres sted, som en slags sosial arena.

I motsetning er bilmiljøet i Oslo mer opptatt av bilens estetikk og egenskaper. Den er sterkere koblet til førerens identitet og status.

– De fester ikke i baksetet og drikker ikke sprit. De sitter gjerne heller og finsnakker og poserer. Det er den vakre bilen som gjelder, sier han.

Mer enn råkjøring, fyll og hærverk

Flø forstår at folk blir irritert på bilmiljøet når det gjelder fart og støy. Han forstår også mye av det de gjør er straffbart. Samtidig mener han at ikke alle klarer å se miljøet for hva det er.

– Politikerne ser ikke hvilken betydning det kan ha for ungdommen, sier han

– Det er viktig at ungdom finner seg til rette. Bilmiljøet er et miljø som har akkurat like mange goder som for eksempel et friidrettsmiljø.

Kevin synes miljøet han hører til er veldig misforstått

Hva er det som er så misforstått?

– At vi bare er en gjeng drittunger som er ute etter å lage bråk og hærverk. Noen liker å herje og svi dekk, andre møtes for å snakke. Det blir litt som å dra på baren med gutta, bare at vi ikke drikker drinker.

Til syvende og sist betyr vennskapet mer enn herjingen.

– Man har noen å være med hver helg, hver kveld, hele tiden.