Kritiserer politiets kvitteringsordning i ny rapport

Daglig leder Akhenaton de Leon i, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), sier at politiet innrømmer at overkontroll er et problem.

– De er nødt til å gjøre noe med dette øyeblikkelig, sier han.

Leon mener også at evalueringen viser problemene med dagens kvitteringsordning:

– Den viser til at det er mangelfullt datagrunnlag.

Gjør politiet mer bevisst

Leon har et ønske om at ordningen utvides til andre byer. I tillegg mener han at den bør inneholde informasjon om blant annet hudfarge og etnisitet, eller morsmål.

– Slik kan vi forebygge diskriminering av etnisk profilering, sier han.

Leon ønsker kvitteringsordning flere steder i landet, og med mer informasjon om personene som blir kontrollert av politiet.

Til tross for at prosjektet bli kritisert, mener Leon at den har gjort at politiet er mer bevisste når de stopper en person.

– Det er veldig positivt. Jeg har stilt krav om kvitteringsordning i 30 år. Og det er første gang jeg føler vi blir hørt.

Ulik oppfatning

Martin Strand, leder for felles operativ tjeneste i Oslo-politiet mener pilotprosjektet er en veldig begrenset test, og at de må få mer kontroll på etnisk bakgrunn.

– Det er nok litt ulik oppfatning om man driver overkontroll, og om en kvitteringsordning er det middelet vi skal bruke for å få kontroll, sier Strand.

Han forteller at politiet og de ulike organisasjonene fremover skal jobbe videre med en fremtidig løsning.

Det er SV som fikk kvitteringsordningen inn som et pilotprosjekt igjennom budsjettforhandlingen med regjeringen i 2022.

– Vi er enig i kritikken om at ordningen har blitt testet på et for lite område og at studien ikke gir nok informasjon, skriver justispolitisk talsperson i partiet, Andreas Sjalg Unneland i en e-post til NRK.

Han mener et bedre forsøksprosjekt på må plass.

– Så kan vi gå videre og få til en kvitteringsordning, slik man har i mange andre land.

Kvitteringen er ufullstendig

Politifolk som ga ut kvitteringene, mener at det ikke har vært tydelig hva formålet med ordningen har vært.

Det kommer frem i evalueringen.

I lang tid ønsket flere organisasjoner en kvitteringsordning.

Det på grunn av mistanke om at politiet forskjellsbehandler folk, for eksempel på grunn av hudfarge eller etnisitet.

I praksis ble ikke dette notert på selve kvitteringen.

Det fordi politiet, ifølge loven, ikke kan registrere hudfarge eller etnisitet på den de stopper.

Derfor har man ikke klart å finne ut om politiet forskjellsbehandler folk, ifølge evalueringen.

Organisasjoner som OMOD kritiserte politiet da ordningen kom på plass.

De mente kvitteringen burde ha vist hudfarge og etnisitet på personen som ble stoppet.

Les også Har forsøkt å dele ut over 4000 kvitteringer: – Noen vet ikke helt hva de får tilbud om

Har ikke bidratt til å styrke tilliten

Et av målene med ordningen var også å øke tilliten til politiet.

Men det ser det ikke ut til å ha gjort, ifølge rapporten.

Et av problemene som blir trukket frem er at prøveområdet ble begrenset til Oslo sentrum.

Risikoen for at ordningen kunne ha negative effekter om den ble prøvd i Oslo Øst, var for stor, står det i rapporten.

Det stilles spørsmål ved at ikke et større område ble valgt ut, og særlig Oslo øst, hvor politiet har de største utfordringene med å bygge tillit.

Kvitteringsordningen kunne ha skapt mer tillit, men da måtte den ha blitt prøvd ut et annet sted, ifølge rapporten.