Ble lam – nå møter han kommunen i høyesterett

Det var på Sunnaas sykehus at Geir Kåre Nyland fikk beskjeden av advokaten sin.

Saken mot kommunen kunne potensielt ta fire år.

– Det kan jo ikke stemme, tenkte jeg. Maks ett år, med tanke på hvor optimistisk jeg er, spesielt med tid.

Advokaten fikk rett. 6. og 7. mai skal saken mellom Nyland og Oslo kommune opp i høyesterett.

Da er det fire år siden den skjebnesvangre stupeulykken på Sørenga.

Ble lam fra brystet og ned

I 2021 stupte Nyland fra brygga på foran Munchmuseet på Sørenga i Oslo sentrum.

Han traff et betongelement med hodet først. Ulykken gjorde ham lam fra brystet og ned.

Siden den gang har saken vært flere runder i retten. Både Oslo tingrett og lagmannsretten har vært enige med Nyland: kommunen har et større ansvar for sikkerheten til de som bader i området.

– Sjokkert og drittlei

I et sluttinnlegg gjengitt av Aftenposten, truer kommunen med at et tap i saken vil gi mer inngjerding og et mulig badeforbud.

I tillegg går kommunen ut mot Nyland.

«I denne saken er Nylands adferd den dominerende årsak til ulykken, ikke utformingen eller sikringen av promenaden», skriver kommunen i innlegget som Aftenposten har gjengir.

«Sannsynligheten for at noen skulle stupe, uten å se skiltene og uten forundersøkelser, må anses svært liten, og kan ikke ses å vesentlig overstige dagliglivets risiko», skriver kommunen videre.

Nyland kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Jeg er ikke en hodeløs høne som løper rundt. Det har jeg aldri vært, sier han.

Nyland viser til sin erfaring som MMA-utøver, hvor han har blitt vant til å gjøre risikovurderinger.

Han syns det er utrolig at kommunen vil prøve saken for retten enda en gang.

– Jeg er sjokkert og drittlei, sier Nyland.

Nylands advokat, Christian Lundin, mener det er en stor maktubalanse mellom partene.

– Han møter jo Norges største kommune som motpart, som har enorme ressurser. En maktubalanse som man må prøve å utligne med god argumentasjon, sier Nylands advokat Christian Lundin.

– Kommunen burde brukt ressurser på å sikre badestedene bedre, heller enn å drive en hardt skadd uføretrygda person gjennom rettsapparatet på den måten de gjør, legger han til.

Dette sier kommunen

Oslo kommune mener Nyland selv har ansvaret.

Nyland har derimot fra start pekt på manglende skilting som årsak til ulykken.

Vannrøret rett under overflaten var ikke skilta. Det var derimot skilt som advarte om grunt vann langs brygga.

Men de små skiltene er lite synlige, mener Nyland og hans advokat.

Det samme mener både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsretten mener ulykken kunne vært unngått med bedre skilting. Og at Nyland har rett på erstatning, selv om de også mener han var «grovt uaktsom».

Nyland og hans advokat har varsla erstatningskrav når saken er avgjort. Det vil den bli i Høyesterett i starten av mai.

– Det er ikke noen tvil om at han har et tap på mange millioner, sier Lundin.

Han varsler at erstatningskravet som kommer, vil ligge på over 20 millioner.

Truer med badeforbud

Oslo kommune mener de bør frikjennes i Høyesterett.

De frykter signaleffekten ved en dom.

For hvis de har ansvaret for at folk tar risiko, må de stramme inn, advarer de, ifølge Aftenposten.

– Konsekvensen kan være inngjerding av områder, omfattende badeforbud eller i ytterste konsekvens at områder ikke tilrettelegges, skriver kommunen i dokumentet Aftenposten gjengir.

De peker på at Munch brygge aldri har vært ment for bading, selv om det ligger nær Sørenga og Operastranda.

Mens både tingretten og lagmannsretten mener området «innbyr» til bading og peker på at kommunen i flere år har visst at folk bader der.

– Det er ikke vanskelig å unngå disse ulykkene igjen. Det koster svært lite å sette opp de skiltene. Som det er anbefalt å gjøre på slike plasser, sier advokat Lundin.

Oslo kommune, uttaler i et skriftlig svar til NRK at de har forståelse for at saken er belastende for Geir Kåre Nyland.

«Saken reiser samtidig viktige prinsipielle spørsmål om hvor langt grunneieres ansvar ved stupeulykker strekker seg», skriver kommunen.

De mener kaia ikke er tilrettelagt som badeplass, og viser til skilting med stuping forbudt på grunn av grunt vann.

«I kommunens sluttinnlegg er det pekt på at et strengt ansvar på området kan påvirke tilgjengeliggjøringen av områder som tomtekaia for allmennheten. Kommunen ønsker å presisere at det ikke er snakk om trusler, men mulige virkninger av et strengt ansvar», skriver kommunen videre.