Aftenposten skrev onsdag at imamen Nehmat Ali Shah nylig deltok i en minnemarkering for en drapsdømt mann i Pakistan.
Nehmat Ali Shah er ansatt i moskeen Central Jamaat E-Ahle-Sunnat, som med sine 6000 medlemmer er Norges største moské.
6. mars i år deltok den samme imamen i en demontrasjon foran den pakistanske ambassaden i Oslo til støtte for mannen som drepte en liberal guvernør i Pakistan.
Nå reagerer flere muslimske nordmenn sterkt på imamens deltakelse i disse markeringene.
– Ikke min imam
– Først og fremst ble jeg overrasket og forferda egentlig. Jeg ser på det som alvorlig at en norsk imam indirekte støtter en drapsmann som har blitt ført for retten og fått sin straff etter de gjeldende lover i Pakistan, sier Assad Nasir, medlem i menigheten.
Nasir mener at rollen som imam i en av de største moskeene i Norge ikke er forenlig med å delta i en slik minnemarkering, og har gitt sterkt uttrykk for det på sin egen Facebook-side.
– Det sender et signal ut til det norske samfunnet som ikke er heldig. Flere i menigheten er nå enige med meg i at noe må gjøres, sier Nasir.
Tar opp saken i styremøte
Styreleder Ghulam Sarwar i Central Jamaat E-Ahle-Sunnat forstår at mange muslimske nordmenn reagerer, men sier til NRK at det er for tidlig å ta stilling til om imamen bør avsettes før de har fått snakket med Ali Shah.
– Det kan vi ikke si her og nå, det må vi diskutere i et styremøte, sier han.
Sarwar sier menigheten tar sterkt avstand fra en slik støtte til en drapsmann, og at ingen i moskeen visste at imamen planla å delta.
– Han sa at han skulle reise hjem for å delta på et program, og at det var en gutt i Norge som skulle reise ned og ha en markering i sin landsby, det var det eneste jeg visste om, sier styrelederen.
Avviser at faren støtter drapsmann
Nehmat Ali Shah befinner seg fortsatt i Pakistan og har ikke svart på henvendelser fra NRK.
Ifølge imamens sønn, Jawad Haider, nekter faren for at han støtter den pakistanske drapsmannen. Grunnen til at han var tilstede, var fordi han var bedt om å delta i et religiøst rituale for den avdøde, forklarer sønnen.
– Det var to type samlinger der, den ene var en demonstrasjon foran parlamentet i Pakistan og i den andre var det samlet folk som skulle gjøre de siste ritualene 40 dager etter at en person er død.
Så han verken talte for eller mot den saken, sier Haider.