Her reddes hundrevis av lomvifugler

Når høstvinden har blåst som verst kan lomvifuglene havne på steder de ikke hører hjemme. Mange fugler har blitt funnet flere kilometer unna sjøen.

Får de ikke hjelp, vil de mest sannsynlig dø.

– Det er kun frivillighet, sier Lovinda Ødegården.

Hun er en av dem som har viet tiden sin til å redde lomvier. Når hun ikke har vært på jobb, har hun dratt rundt i Oslo for å finne, og hjelpe fugler som ikke klarer seg selv.

Fuglene har de funnet både på land, og i vann. Noen av dem, har vært så svake at de ikke reagerer når de har frivillige har nærmet seg.

– Det er et tegn på at de er i kritisk tilstand og ikke har energi til å stikke av. Da kan de heller ikke fange mat selv, forteller Lovinda.

Rehabiliteres

Når fuglene har blitt sikret og hentet, ble de fraktet til et rehabiliteringssenter i Rygge i Østfold. Her har de møtt engasjerte og frivillige fuglekjennere.

– Der blir de ringmerket og fulgt opp av erfarne og flinke folk, som har drevet med rehabilitering av fugl i femti år, sier Lovinda.

Her jobber blant annet biolog Jan Ingar Båtvik. Han og de andre frivillige gjør bortkomne lomvi klare for et liv på havet igjen.

Båtvik sier at det ikke holder å kun frakte fugler som blir funnet på land, tilbake til sjøen.

– Den vil ikke kunne klare seg der. Den er undervektig, og antakelig så tilgrisa at fjærdrakta lekker. En slik fugl vil komme til å dø.

På rehabiliteringssenteret har de behandlet rundt 250 fugler i løpet av høsten. Nå er det nærmere 100 fugler igjen på senteret.

Når formen til de små sjøfuglene i Rygge bedre, slippes de ut igjen ved Hankø. Her er det funnet fisk som lomvi kan spise.

– Da slippes de ut rett i matfatet.

Engasjementet for rødlista fugler

For to år siden var situasjonen den samme. Da ble det funnet hundrevis av døde og avmagrede lomvier.

Den gang startet Lovinda Ødegården facebookgruppen «Krisehjelp for lomviene i Oslofjorden».

– Det kan være at noen dager i år, har vært verre enn i 2021. Men det er vanskelig å si ettersom det nå er mange flere frivillige som hjelper til.

Året facebook-gruppen ble startet var, det litt over 400 personer med. I løpet av høsten har gruppen vokst til å ha nesten 1500 medlemmer.

Når vinden har stått på som verst, har det kommet mange meldinger fra personer som har funnet en bortkommet, sliten eller død fugl.

Da har de frivillige hevet seg rundt for å hjelpe til.

– Jeg blir egentlig veldig rørt av å se at andre også har det engasjementet. Jeg vet at de gjør dette på sin egen tid, de har jo ikke annen motivasjon enn at de vil hjelpe, sier Lovinda.

Skepsis fra kommunen

Biolog i Bymiljøetaten Kjell Isaksen mener at fugler som blir funnet på land bør bringes rett tilbake til sjøen, sånn at de få mulighet til å fange mat selv.

– En rehabilitering i fangenskap er stressende for fuglene, og det er ikke nødvendigvis det beste for dem, sier han.

Han sier det også er usikkert hvilken effekt en rehabilitering har for fuglenes overlevelse, men sier at de ikke har noe imot fuglemottaket i Rygge sin innsats for lomvifuglene.

– Ut ifra det vi har av informasjon, så drives det senteret godt.

Kommunens skepsis til den frivillige innsatsen, har ikke stoppet Lovinda fra å hjelpe lomvifuglene i Oslofjorden denne høsten.

– Det å potensielt ha hjulpet en fugl til å leve litt lenger, enn den kanskje gjort enn det den hadde gjort uten den frivillige gjengen her, føles veldig viktig for meg.