Har ventet på sykkelvei i over 40 år – nå prøver politikerne på nytt

– Jeg får vel si gratulerer, sier maridalsboer og langrennslegende Vegard Ulvang.

Men han tror det ikke før han får ser det.

Debatten har nemlig rast siden tidlig på 80-tallet. Fortsatt lever syklister og rulleskiløpere, joggere og fotgjengere farlig i Maridalen.

At ting tar tid i det offentlige Norge er knapt en nyhet.

At det tar over 40 år å få på plass en sykkelvei hører likevel til sjeldenhetene.

Det er likevel tilfelle i Maridalen i Oslo.

– Jeg skjønner godt at mange er utålmodige. Jeg tror nesten det har vært snakk om sykkelvei i Maridalen siden før jeg ble født, sier miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea.

Det har Vea (39) rett i.

Nytt forsøk

Nå gjør hun og politikerkollegene i Oslo et nytt forsøk på få gjøre Maridalsveien tryggere for myke trafikanter.

Onsdag vedtar et trolig enstemmig bystyre å bygge en to meter bred skulder på hver side av Maridalsveien mellom Brekke og Hammeren.

– Tar kaka

Vegard Ulvang frontet saken i mange år, men sa allerede i 2006 til NRK at han hadde gitt opp.

Han engasjerte seg for tryggere trafikkforhold da han hadde små barn som skulle begynne å gå på rulleski langs veien.

– Jeg vet ikke om man skal le eller gråte over at ting tar så lang tid. Det er mange som skal ha meninger om hvordan slike ting skal behandles i Norge, og vi har lange prosesser.

– Men dette her tar vel nesten kaka, tror jeg.

Mangler penger

– Vi får håpe dette går, men jeg er ikke trygg før veien står ferdig. Det gjenstår vel å finne penger i budsjettet, konstaterer han i dag.

Det har han rett i. Penger til sykkelveien fins fortsatt ikke. Hvor mye den vil koste vet heller ingen.

Sykkelbyråden legger likevel vekt på at Oslo kommune nå har en regulert plan, og ikke bare en idé.

– Dette må selvfølgelig prioriteres opp mot andre prosjekt, men jeg er helt klar på at dette ikke er noe som skal stå på vent i fire nye tiår, sier Marit Vea.

Idrettsanlegg

Veien langs jorder og skogholt på vestsiden av Maridalsvannet er mer enn en vei. Det er også et populært idrettsanlegg.

Syklister og rulleskiløpere, ofte i store treningsgrupper, deler den smale veien med bilene.

Det samme gjør joggere og fotgjengere.

Siden 1981

Byrådets forslag om å utvide veien og la myke trafikanter bruke en bred veiskulder er til forveksling likt løsningen Oslo bystyre vedtok i 2007.

Altså for 18 år siden.

Allerede da hadde debatten rast i flere tiår.

Kommunale planer om en gang- og sykkelvei ble omtalt i Maridalens Venners årsskrift så tidlig som i 1984.

Da hadde de eksistert i en eller annen form i hvert fall siden 1981, ifølge årboka.

Vernekonflikter

I tidens løp har en rekke forslag blitt lansert – og forkastet.

En separat gang- og sykkelvei langs Maridalsveien – altså helt adskilt fra kjøreveien – er ett.

Å asfaltere er turvei litt lenger inn i skogen er et annet.

Det meste har strandet på vernekonflikter.

Vernet av natur og kulturlandskap i Maridalen er nemlig strengt. Og reglene for hvilke inngrep som tillates har stadig blitt strammet inn.

I 2001 fikk 27.000 dekar i Maridalen status som landskapsvernområde.

Åtte år senere kom Markaloven og gjorde ting enda vanskeligere.

Vegard Ulvang tror nettopp den intensive bruken av veien har gjort at man har unngått alvorlige ulykker.

– Jeg vil kalle dette for Oslos kanskje mest brukte utendørs idretts- og friluftsanlegg. Det som jeg tror har berget situasjonen, er at de myke trafikantene har tatt over veien, særlig på ettermiddagen. Da er du som bilkjører tapende, og det har senket farten veldig.

Han håper det som nå skal komme, blir til det beste for alle.

– Alle som ferdes inn og ut av dalen, enten det er folk med bil som bor her, rulleskiløpere, syklister, forgjengere eller barnevogner, fortjener virkelig en bedre regulert trafikk, sier Ulvang.

Bygdøy og Sørkedalen

Sykkelveien langs Maridalsveien er én av tre i Oslo som har vært etterlyst i flere tiår, men som har strandet på vernekonlikter.

De to andre er forbi Kongsgården på Bygdøy og i Sørkedalen.