Hopp til innhold

Brannvesenet lager «verstingliste»

De dårligst brann-sikrede bygårdene i Oslo vil bli kontrollert først når brannvesenet, fra og med nyttår, kan bøtelegge gårdeiere.

Brann i Urtegata i Oslo

Brannvesenet fikk melding om brannen i den fire etasjer store bygården klokken 3.43 lørdag morgen.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Oslo brann- og redningsetat intensiverer arbeidet med å få sikret bygårder mot fremtidige branntilløp etter storbrannen i Urtegata i helgen.

Etaten var i går kveld på inspeksjon i en bygård i Oslo sentrum.

Bygninger oppført rundt forrige århundreskifte, de såkalte 1890-gårdene, lik den hvor seks mennesker mistet livet lørdag morgen, er spesielt brannfarlige.

- Disse bygningene er de dårligste vi har i Oslo med tanke på brannsikkerhet på generell basis, sier Daniel Johansen fra Oslo brann- og redningsetat, som er prosjektleder for prosjektet Brannsikker bygård.

Treverk mellom etasjene, utette dører og kun én rømningsvei er blant forholdene som gjør at disse bygårdene er spesielt utsatt.

Lager liste over de verste

Fra nyttår har Oslo bystyre gitt brannvesenet tilsynsmyndighet i alle bygårder i Oslo, og da vil bygårder med manglende brannsikring oppleve straffesanksjoner.

Fra nyttår har Oslo bystyre gitt brannvesenet tilsynsmyndighet i alle bygårder i Oslo, og da vil bygårder med manglende brannsikring oppleve straffesanksjoner.

Leder i brannforebyggende avdeling i brann- og redningsetaten Nils Kristiansen sier de har planen klar.

- Gjennom bygårdsprosjektet har vi fått en god oversikt over de 3000 bygårdene i Oslo. Vi kommer nå til å ta ut det vi internt kaller en «verstingliste» og vil foreta tilsyn i disse bygårdene, sier Kristiansen.

Kan bli snakk om sterke reaksjoner

Han sier det vil svi i lommeboka til dem som ikke retter seg etter det de pålegger dem.

- Først gjør vi tilsynet og skriver en rapport. Hvis de ikke reagerer på det får de et pålegg. Hvis de ikke gjør noe da kan vi være nødt til å stenge bygården eller gi tvangsmulkt eller en engangsmulkt på ganske store summer, sier Kristiansen.

Han mener det er svært alvorlig om beboerne ikke har gode muligheter for å rømme.

- Har man ikke tilrettelagt for rømning for de som bor i bygården vil jeg karakterisere det som et alvorlig brudd på forskriften. Da blir det snakk om en sterk reaksjon fra vår side, sier han.

- Velger billige løsninger

Brannvesenet ønsker blant annet at gårdeierne skifter til branntette dører og installerer alarmanlegg. Men ikke minst vil de at eierne installerer sprinkleranlegg.

- Resultatet av det enkle systemet er at du da har et brannsikringsanlegg som har høy pålitelighet. Det fungerer nesten alltid. Du får da enten slukket brannen eller holdt brannen under kontroll til brannvesenet kommer, sier Johansen i Oslo brann- og redningsetat.

Men selv om tiltakene ligger klare, er det mange borettslag som velger billige løsninger fordi de ikke vil øke felleskostnadene.

- Skummelt

I Oslo finnes det over 3000 slike såkalte 1890-gårder, og det er ikke alle som føler seg trygge.

- For å være helt ærlig synes jeg det er litt skummelt å bo i en slik gård. Jeg håper det ikke blir brann her. Vi er veldig opptatte av å låse porter og passe på at det ikke er rusk og rask i oppgangene og at det er ryddig på loftet og i kjelleren for å forhindre det, sier Ingunn Aasland.

Hun er glad for at brannvesenet kom på inspeksjon i bygården hvor hun bor.

Video nsps_upload_2008_12_13_14_25_34_135.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Se video: Utelukker ikke at brannen var påsatt.

Les også:

Starter identifikasjonsarbeidet

Advarte mot brannfare i Urtegata

Undersøker tips om pyroman

- Nødutganger var intakt