Her jobber de kun seks timer om dagen

De aller fleste jobber 7,5 timer om dagen.

Men ting er annerledes i Lillo gård barnehage.

I ett år har arbeidsdagen der vært seks timer lang, men lønnen er lik som før.

Et av målene med prøveprosjektet er å finne ut om folk kan stå lengre i jobben om dagen er kortere. Kan det gjøre at færre folk blir syke og pensjonerer seg tidlig.

Norge har nemlig høyt sykefravær – vesentlig høyere enn i våre naboland Sverige og Danmark. Samtidig har politikerne nylig bestemt at vi skal jobbe enda lengre.

Enkelte mener det er på tide å se på hvor mye vi jobber.

Les også Flere unge og kvinner sykemeldes: - Gjør dem en bjørnetjeneste

Det var FriFagbevegelse som først skrev om Sønsterud og barnehagen.

De tunge jobbene

Og to kommunale barnehager – Lillo gård i Oslo og Gullfaks i Stavanger – har gjort nettopp det.

Begge har nå en arbeidsuke på 30 timer.

For å få det til har kommunene spyttet inn 10 millioner kroner hver til ekstra bemanning og forskning.

I Lillo gård måtte fire nye stillinger til. Rekordmange søkte.

– Vi er kjempeheldige og privilegerte som får lov å teste ut dette. Da de ansatte fikk vite det ble det mange klemmer, sier barnehagestyrer Ada Sexe-Lysvik.

At dette testes ut i en barnehage er ikke uten grunn.

Sykefraværet for helse- og sosialtjenester er faktisk langt høyere enn for alle andre jobber, viser tall fra SSB. Og øverst på fraværstoppen troner helsefagarbeidere, aktivører og barne- og ungdomsarbeidere.

Mange gir seg i disse jobbene lenge før pensjonsalderen.

Noen blir uføre, andre bytter yrke.

Orket ikke mer

For ett år siden var Carl på vei inn i denne statistikken.

Etter 15 år i jobben var lidenskapen fortsatt der, men kroppen hadde fått en knekk.

Noen dager slet han med å lage middag, orket ikke å møte venner.

Sakte, men sikkert følte han at livet utenfor jobb skrumpet inn.

– Det er en tung jobb. Jeg er bare 34 år gammel, men jeg har allerede begynt å bli gammel i barnehageyrket.

Han var klar til å finne en ny jobb. Men så dukket stillingsannonsen til Lillo Gård barnehage opp.

Ett år etter oppstarten kan de ansatte fortelle om en ny hverdag.

Mer tid til resten av livet

Jobben er ganske lik som før, men:

– Jeg har mye mer energi, orker mer og lunta er mye lengre, forteller Carl.

Og i møtet med barna er han er mer tålmodig og opplagt. Men den største forandringen har skjedd på hjemmebane.

– Nå finner jeg på mer utenfor jobb. Jeg har funnet tilbake til gamle hobbyer som jeg ikke følte jeg fikk tid til før.

Syk blir han fortsatt – barnehager er tross alt lekeplasser for virus og bakterier.

– Men det er lettere å komme på jobb når vi er litt småsyke, for dagen er ikke så lang.

Barnehagestyreren forteller imidlertid at de ikke ser noen klar nedgang i sykefraværet. Hun tror man må se på det over lengre tid.

Passer ikke for alle

De største endringene ser hun i de ansattes generelle helse og livskvalitet.

– Noen sier at de sover bedre. Mange forteller at de har mer energi på slutten av dagen, sier Ada Sexe-Lysvik.

Energi til å stå i konflikter med barn, følge dem opp tettere og overskudd i hverdagen. Og stemningen, eller arbeidsmiljøet, er mer positivt.

NRK forklarer

Slik har det gått med prosjektet

Slik har det gått med prosjektet

Undersøker effekten

Underveis ser forskere på effekten av 6 timers arbeidsdag i barnehagene (en i Oslo og en i Stavanger).

Det er Rambøll Management Consulting som evaluere prosjektet både etter ett år og ved prosjektets slutt.

Sveip videre for å se funnene fra en tidlig måling gjort i februar 2024.

Slik har det gått med prosjektet

Slik går det med de ansatte

Blant annet ser man at:

• Ansatte i barnehagene har mer overskudd til å gjøre det de ønsker på fritida.
• Ansatte med redusert arbeidstid opplever en bedre helsesituasjon.

Slik har det gått med prosjektet

Barn og foreldre

Dette er noen av funnene:

• Foreldrene har i liten grad opplevd endringer som en følge av redusert arbeidstid.
• Observasjoner og trivselsmålinger viser at både de yngste og eldste barna stort sett trives.

Forrige kort

Neste kort

Men det har ikke vært like enkelt for alle.

– Det er også ansatte som syns det er stress. De føler at de skal rekke over like mye som før men på kortere tid. Og noen savner å ha lengre tid med barna, sier hun.

Carls håp er å fortsette med sekstimers dag – og at flere får prøve.

– Alle som jobber med omsorg burde få muligheten.

Men dette er enklere sagt enn gjort.

I kampen mot sykdom

For om folk jobber kortere trenger man ofte flere ansatte. Og er det noe det er knapphet på i helse- og sosialtjenester så er det arbeidshender. Særlig om vi ser frem i tid.

Vi vil faktisk trenge 180.000 flere ansatte bare i helsevesenet frem mot i 2060.

Og årsverk koster penger. Spørsmålet er da om sluttsummen er minus eller pluss for storsamfunnet?

– Dette er egentlig umulig å si sikkert før man har prøvd det en stund, sier Kristin Alsos som forsker på arbeidslivet.

Økonomisk vil det lønne seg om sykefraværet går ned. Men de fleste forsøk med redusert arbeidstid har gått over kort tid og viser ingen tydelig nedgang. Og kostnadene har vært for store.

– Det finnes noen unntak der man har prøvd firedagers uke, blant annet på Island og i Storbritannia.

Under kan du lese mer om disse:

NRK forklarer

Funker det å redusere arbeids­tiden?

Funker det å redusere arbeids­tiden?

Lite forskning over tid

• Det er lite forskning på effekten av redusert arbeidstid, særlig sekstimersdag.
• Tidligere forsøk har hatt ulike mål, varighet og resultater som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner.
• De fleste nådde ikke målene, som mindre sykefravær.
• Men det finnes noen unntak.

Funker det å redusere arbeids­tiden?

Kontor-suksess i Storbritannia

Prosjektet er verdens største forsøk med firedagers arbeidsuke.

61 selskaper, typiske kontorjobber i privat sektor, deltok.

Det var frivillig, men 92 prosent fortsatte.

Flertallet rapporterte blant annet om økt produktivitet, bedre arbeidsmiljø, mindre stress og utbrenthet.

Funker det å redusere arbeids­tiden?

4-dagers arbeidsuke på Island

– Forsøket på Island er på mange måter banebrytende.

I kommunale jobber ble arbeidstiden kuttet fra 40 til 35 eller 36 timer, uten lønnskutt.

– Dette forsøket har blitt gjennomført over flere år, og har vist positive effekter både på de ansattes velvære og produktiviteten.

Funker det å redusere arbeids­tiden?

Vokste seg stort

Forsøket som startet med rundt 1 prosent av arbeidsstyrken har vokst og blitt permanent for mange islendere.

• Totalt har omtrent 86 % av Islands yrkesaktive befolkning enten gått over til å jobbe kortere arbeidstid eller fått retten til å redusere arbeidstiden sin.

Funker det å redusere arbeids­tiden?

De ansatte forteller om bedre helse

• Alsos understreker at flertallet i samtlige forsøk, også de som ikke nådde målene om redusert sykefravær, har sett en bedring i ansattes helse. Både psykisk og fysisk.
• Men i flere forsøk er det kun selvopplevd helse. (Ikke undersøkt systematisk, kun gjennom samtaler.)

Forrige kort

Neste kort

Fremtidens arbeidsliv

Kan arbeidstagere i Norge vente seg kortere arbeidsdag i nærmeste fremtid?

Ifølge Fafo-forsker Kristin Alsos er dette usannsynlig. I hvert fall i statlige jobber.

– Ingen av de store partiene kjemper for dette. Og NHO og LO er begge kritiske, sier hun.

Det er kun partiene SV, Rødt og MDG som har seks timers arbeidsdag i partiprogrammene sine.

Men det er Fagforbundet som har kjempet mest for sekstimersdag, sier Alsos.

Mange av medlemmene deres jobber i yrker som er tunge, både fysisk og psykisk.

– Det er mange motkrefter som mener at redusert arbeidstid ikke er løsningen, sier Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet.

– Men da må man stille seg spørsmålet om folk i det hele tatt vil velge disse jobbene når det er så arbeidsbelastende som det er.

Om ett år skrus timetelleren i hvert fall opp igjen i Lillo gård. Carl gruer seg og er usikker på om han vil fortsette i yrket.

– Jeg må kjenne etter hva kroppen tåler, sier han.