Hun er førstekeeper og har proffkontrakt med Røa.

I tillegg til fotballsatsingen jobber hun som pedagogisk leder i Lysejordet barehage.

Ellers ville ikke hverdagen gått opp.

– I perioder er det veldig krevende fordi jeg har to jobber som krever at jeg er veldig til stede, sier hun.

For Peter Reinhardsen er hverdagen annerledes.

Han begynte som heltidsspiller for omlag 5 år siden og lever ut guttedrømmen.

Som forsvarsspiller på Sarpsborg 08 får han lønn nok til å leve av.

– Det er jo viktig. Vi har en veldig god tilrettelegging her og en veldig proff klubb. Helhetsbildet er at du føler deg proff, og du får tilrettelagt veldig godt, sier Reinhardsen.

– Hvordan ville livet vært hvis du måtte jobbe eller lignende?

– Tror det hadde vært tyngre. Absolutt.

– Ikke i nærheten

Siden 2017 har bedre økonomi i Toppserien for kvinner ført til høyere lønninger og flere på proffkontrakt.

Men selv om de er proffe er det mange som ikke kan leve av fotballen.

Kontrasten til de mannlige spillerne i Eliteserien er stor. Det viser tall NRK har innhentet etter en rundspørring til alle de ti klubbene i Toppserien.

Grafikken over viser en startellever i et gjennomsnittelig toppserielag, som illustrert har de en svært variert hverdag.

Likevel går det i riktig retning også for kvinner som satser fotball i Toppserien.

Det konstaterer Hege Jørgensen. Hun er daglig leder i Toppfotball Kvinner, interresseorganisasjonen for klubbene i de to øverste divisjonene.

– Både snittlønn og lønnsbudsjettene øker og totalbudsjettene øker. Så det har gått veldig i riktig retning. Med tanke på utviklingen de 10–20 siste årene før det, så har det gått veldig fort, men vi er ikke i nærheten av der vi hadde ønsket å være, sier Jørgensen, som har kjempet for kvinnefotballen i mange år.

Vendepunktet kom i 2017, da Norge ikke tok et eneste poeng i EM.

Fram til da hadde idretten i stor grad blitt drevet frem av frivilligheten. Klubbene hadde verken penger til å ansette folk eller mulighet til å lønne spillere. Men de svake resultatene under mesterskapet førte også til en offentlig debatt om kvinner- og jenters rolle i kvinnefotballen, påpeker Jørgensen.

– Det som skjedde i kjølvannet av debatten var at sponsorene begynte å komme, fordi de ønsket å gjøre noe med det, sier hun.

Fra og med da begynte flere klubber å posisjonere seg. Eksempler på klubber som har fått til det er Rosenborg, Brann, Vålerenga og LSK kvinner.

Flertalllet av spillerne i disse klubbene er ansatt på fulltid, viser NRKs statestikk. De trenger hverken å studere eller jobbe ved siden av fotballsatsingen.

Men fortsatt er det langt igjen for å komme på samme nivå som mennene.

– Urettferdig

På et eliteserielag kan så godt som alle spillerne leve av fotballen. Nesten 40 prosent av spillerne med proffkontrakt i Toppserien tjener under 10.000 kroner i måneden.

– Det er urettferdig, det er på rett vei, men det er urettferdig å være jente og ikke kunne leve av fotballen, sier Linn-Mari.

Hun fortsetter:

– I en ideell verden hadde jeg kun spilt fotball. Hver dag.

NRK har forsøkt å innhente samme oversikt for eliteseriespillerne, men Norsk Toppfotball har forklart at de ikke har oversikt over disse tallene.

I Lysejordet barnehage er klokka blitt 13. Den pedagogiske lederen må si ha det til barna og går inn for å skifte.

Noen minutter senere kommer hun løpende ut i fotballshortsen.

Hun hiver treningbag og fotballsko i baksetet før hun kjører avgårde.

– Det er jo tungt noen dager. Det er det, absolutt. Skulle heller ønske at jeg kunne ligget og slappet av før trening, sier hun.

På Sarpsborg stadion skifter de til treningstøy etter hvilen mellom øktene.

Siden alle spillerne i Sarpsborg 08 er fulltidsansatte, er det ikke noe problem å ha to økter om dagen.

Hovedtrener i Sarpsborg 08, Stefan Billborn, påpeker at lik mengde restitusjon som trening er avgjørende for hvor god man blir som fotballspiller på toppnivå.

Fotballspillere som kan leve av yrket sitt på heltid har derfor et fortrinn, mener han.

– Man kan hvile mer, som fører til at man kan trene mer. Det er en grunn til at idretten utvikler seg hele tiden.

Har 8 ganger høyere lønnsbudsjett

I fotballen er pengene på ingen måte likt fordelt. Eliteserieklubbene har i snitt 8 ganger høyere lønnsbudsjett enn toppserieklubbene, viser NRKs kartlegging.

Det skyldes blant annet at herrefotballen har mye større inntekter fra sponsorer, TV-rettigheter og billettsalg, enn damefotballen.

Derfor har også Linn-Mari og Peter en svært ulik hverdag.

Det får Røa-spilleren nok en gang kjenne på når klokka tikker mot halv 2 og hun parkerer bilen foran Vallhall Arena.

Hun småløper inn på kunstgressbanen.

På sidelinja snører hun på seg skoene og går inn i garderoben for å møte resten av laget.

Røa-trener, Geir Norby, merker at spillerne som ikke har hvilt før trening har et lavere energinivå.

Spillerne som jobber mindre kan konsentrere seg om arbeidsoppgaver. Og de kan pushe seg selv i langt større grad enn de som kommer løpende fra jobb.

– Jo mer stress man har i en hverdag, jo mindre prestasjon blir det, da blir også resultatene en utfordring, sier han.

Snart er likevel halvannen times trening over. Linn-Mari kjenner at kroppen er tom.

Mål og utstyr ryddes vekk før det bærer inn i garderoben der det er spillermøte. Siden klokka sju i morges har det gått i ett.

Arbeidsdagen er omsider over for førstekeeperen til Røa.

Drømmene og ambisjonene til 24-åringene Linn-Mari og Peter er identiske.

Peter drømmer om å spille for favorittklubben Arsenal. Linn-Mari drømmer om å spille for Barcelona.

De har samme yrke og er begge proffe.

For en av dem er det likevel umulig å leve av drømmejobben.