Hun var den suverene superstjernen. Hva skjedde med Marta?

Det så ut som hun var forbanna, og kanskje var hun også det. Helt opp på tribunen, der vi satt på Stade Du Hainaut i franske Valenciennes, kunne vi se av kroppsspråket til Marta at nå var det alvor.

Det var Brasils siste gruppespillskamp mot Italia i fotball-VM, som pågår i Frankrike nå. Før kampstart hadde vi sett hvordan Marta gikk fra lagvenninne til lagvenninne. Hun la hendene om skuldrene deres, kikket dem rett i øynene, én etter én.

Helt fra første sekund i kampen var hun på dommeren. Hun slo ut med armene, protesterte og freste de gangene hun mente de italienske motspillerne kom halsende på etterskudd mot raske, brasilianske føtter. Blikket var morskt hver gang vi så nærbilder av henne på storskjermen.

Marta visste det. Som så mange ganger før trengte Brasil henne. De måtte vinne mot Italia for å være sikre på å gå videre i VM.

I snart 15 år har Brasil stolt på Marta. Utallige ganger har hun, kvinnefotballens første virkelige superstjerne, avgjort kamper nesten på egen hånd. Hun, som måtte kjempe for å få lov til å spille fotball som barn, som slo gjennom som 16-åring med en teknikk, et sett med finter og en fotballforståelse man aldri hadde sett maken til. I mange år var det umulig å stanse Marta. Hun gjorde som hun ville.

Men det er ikke sånn lenger. Det er i alle fall det som sies. Marta har blitt 33 år, og det er lenge siden vi har sett henne dominere kamper som da hun var yngre.

Mot Italia møtte Marta på alt som ikke var der før. Det italienske forsvaret lot seg ikke lure av fintene. Hun prøvde å rykke, men italienerne var like raske. Hun ville strø pasninger til lagvenninnene, men forsøkene ble brutt av. Og så Italia, da. Et lag som er i VM for første gang siden 1999.

Marta ble hissigere og hissigere.

Hun har signalisert at årets VM kan bli hennes siste. Var det slik det skulle ende? En falmende stjerne på et famlende Brasil, ferdig i VM allerede etter gruppespillet?

Men i det 73. minutt skjedde det. Brasils lynraske kantspiller skjøt fart rett inn i Italias midtforsvar. Det gikk altfor fort, italienerne sparket henne i beina og dommeren pekte på straffemerket.

Et lite minutt senere sendte Marta Brasil trygt til åttedelsfinale mot Frankrike med denne scoringen, som ble kampens eneste.

Målet hennes var også historisk, for det gjorde Marta til den mestscorende i VM-historien, uansett kjønn. Etter seieren over Italia var det en triumferende Marta som fortalte at rekorden hennes, den ville hun dele med «alle og en hver som kjemper for likestilling».

Til oss i NRK sa Marta:

– Rekorden er ikke for Marta og Brasil. Den er til alle kvinnene, til kvinnefotballen!, sa hun før hun la til:

– Jeg ville skrive denne historien.

Ut av forbudet kom Marta

Det er blitt noen år siden Marta hadde sin storhetstid, men historien hennes forteller egentlig alt om kvinnefotballens utvikling.

Da Marta ble født i den fattige, brasilianske byen Dois Riachos i 1986, hadde kvinnefotball vært lovlig i Brasil i syv år. Mellom 1941 og 1979 var det helt forbudt for kvinner å spille fotball. De kunne ikke spille for gøy, og i alle fall ikke profesjonelt.

Dette var ikke et sært fenomen bare i Brasil. Også i Europa har kvinnefotball vært forbudt, blant annet i England, og begrunnelsene har som oftest handlet om at «fotball kunne være skadelig for kvinner».

Kvinnefotball ble til slutt lovlig utover 70-tallet, og som et resultat av dette skulle verden snart få Marta.

Hun begynte å spille fotball en gang da hun var syv eller åtte år. Hun elsket det, men merket tidlig at mange mislikte at hun spilte fotball. Forbudet var borte, men holdningene til jenter som spilte fotball ble igjen. Marta har fortalt om hvordan guttelagene fikk mye mer hjelp, utstyr og støtte, mens jentene måtte klare seg selv, og følte at de ble sett ned på.

Den dag i dag har Brasils kvinnelandslag en sang om dette som de liker å synge i garderoben før kamp. Teksten har bare fire linjer, og de synges om og om igjen. Den går slik:

Hva skjer, hva skjer?

Hvem sa at fotball ikke er for jenter?

Jeg skal vise deg, din tulling

Bare kast en ball til mine føtter

Marta forteller oss at denne sangen er historien om henne selv og lagvenninnene.

– Teksten reflekterer våre liv. Da vi startet å spille, og vokste opp, sa guttene til oss at de ikke ville vi skulle spille. Det er vår historie vi synger, sier hun.

Da Marta vokste opp, var Brasils herrelag på vei inn i en av sine storhetsperioder. Fotball var som en religion i landet, og gudene hadde navn som Pelé, Ronaldo og Ronaldinho. De var alltid menn. Disse gudene tjente enorme summer, fikk alt tilrettelagt og ble hyllet over hele verden.

Marta, derimot, har fortalt at hun lærte seg teknikk da hun plukket opp gjenglemte fotballer og trikset seg gjennom gatene i hjembyen. Følelsen av å bli nedprioritert var aldri noe som stoppet henne, hun bare trente enda mer.

Den første superstjernen

Hun ble oppdaget som 14-åring, og reiste etter hvert til sin første profesjonelle klubb, Santa Cruz i Brasil. Som 18-åring dro hun videre til Sverige for å bli proff.

På denne tiden var også Brasils kvinnelag i ferd med å bli virkelig gode. Likevel ble de sjelden vist på tv i hjemlandet, og spillerne tjente som regel ikke nok til å leve av idretten.

Men med Marta begynte noe å skje. Talentet hennes var så stort at det skapte overskrifter. Dribleraidene og scoringene var så oppsiktsvekkende at de ble lagt merke til ikke bare i Brasil, men over hele verden. Marta ble en internasjonal snakkis, ikke minst etter VM-scoringer som disse:

Kvinnefotballens første superstjerne ble født. Navnet hennes ble kjent over hele verden, også hos folk som knapt hadde sett kvinnefotball i sitt liv. Plutselig fikk alle fotballjenter et forbilde, og ikke minst en målestokk.

– Alle barn, alle på laget, alle har bare sagt «se på henne. Se på Marta». Hun har vært, og er, et eksempel for alle. I Brasil ser barna på henne. De bærer hennes drakt. Hun har inspirert så mange, vist oss hva vinnermentalitet er og hva som må til, sier Brasils forsvarsspiller Monica.

I nesten ti år var Marta i en egen liga. For henne så fotball ut til å bare være lek, og hun bød på uimotståelig underholdning, som her mot Norge:

Men plutselig ble det stille. De siste årene er det ikke Marta man har snakket om når man har snakket om verdens beste fotballspillere.

Vant på gamle meritter?

Lenge var det en selvfølge at Marta skulle bli kåret til verdens beste spiller, men da hun vant for sjette gang i 2018 vakte det oppsikt. Mange mente kåringen ble helt feil, og at Marta, som i dag spiller i den amerikanske ligaen, bare vant på gamle meritter.

For Marta dominerer ikke lenger.

Sakte, nesten umerkelig har det kommet nye spillere som gradvis har nærmet seg Martas nivå, og kanskje også overgått det. I dag nevnes danske Pernille Harder, nederlanske Lieke Martens, franske Eugénie Le Sommer, Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen gjerne som noen av disse.

Marta og Graham Hansen ble kjent da de spilte sammen for svenske Tyresö for noen år siden. Da var Marta på toppen av sin karriere, og Graham Hansen helt i startfasen.

Den norske 24-åringen, som altså kjenner Marta bedre enn de fleste her til lands, presenterer sin egen teori om hva som har skjedd med Marta:

– Marta har ikke blitt dårligere. Det er vi andre har blitt bedre, slår Graham Hansen fast.

– Hun har dessuten vært ekstremt rask, og når man blir eldre mister man kanskje litt av den ekstreme speeden. Men, hun har definitivt ikke blitt dårligere, legger hun til.

Det som ofte skjer med de som er pionerer i sin tid, er at de lærer opp de som kommer etter. Pionerene både setter nivået og viser veien for neste generasjon. Graham Hansen anerkjenner selv grunnlaget Marta har lagt for spillere som henne.

– Hun har betydd ekstremt mye for kvinnefotballen. Hun har vært en pionér, bydd på enorm underholdning og vært en ener, sier den Barcelona-klare midtbanespilleren.

Det samme sier Martas landslagsvenninne Tamires.

– Jeg synes ikke forskjellen er så stor. Marta er fortsatt intens, følsom, og den beste. Egentlig er det ingen ord som kan beskrive henne, sier Tamires og bryter ut i latter for å signalisere at det nesten blir for dumt å prøve å finne superlativer om en som Marta.

– Marta er jo et ikon. Hvert år bryter hun rekorder, og hun er så viktig for fotballen og kvinnefotballen, forklarer Tamires.

Årets fotball-VM er allerede blitt kalt historiens beste for kvinner. Kvaliteten på spillet er høyere, og publikum ser ut til å være mer interessert enn noensinne. Det er solgt over en million billetter til kampene, og flere tv-kanaler rundt omkring i Europa har meldt om rekordhøye seertall på sendingene, blant annet i Frankrike og England.

Mange har kjempet for at kvinnefotballen skulle få oppleve noe sånt. Ikke minst Marta.

De to drømmene

I årevis har hun snakket om likestilling så ofte hun har fått sjansen. I fjor ble hun såkalt «Goodwill-ambassadør» for FNs Utviklingsprogram, hvor hun skal jobbe for å fremme likestilling. Før VM kom nyheten om at Marta hadde takket nei til å fornye sko-avtalen sin med Puma. Den offisielle historien er at hun protesterte mot at avtalene for kvinner alltid er så mye lavere enn sponsoravtalene herrespillerne får.

Muligens var alt et PR-stunt, men målet var uansett å sette fokus på Martas favoritt-tema. I VM dukket hun opp med egen-designede fotballsko med en logo hun har fortalt står for «likestilling».

Hele karrieren har Marta hatt to drømmer. Den ene er å vinne noe stort med Brasil. Det har hun, underlig nok, aldri greid, utenom Sør-Amerika-mesterskapet. Årets VM er kanskje hennes siste sjanse.

Brasil er ikke sett på som en av de store medaljekandidatene i VM, men spør du Marta, skal man ikke være så sikker på dét.

– Å møte Frankrike blir hardt, men vi skal bare fokusere på å gå videre i VM. Det er sånn vi alltid må føle oss, sier hun.

Det er nok derfor hun nærmest jager lagvenninnene rundt på banen. Hun vet at en medalje vil kreve absolutt alt av Brasil. Forsvarsspilleren Monica flirer når hun blir spurt om hvordan det er å ha Marta som lagvenninne.

– Hun så sterk og energisk, og vil bare vinne hele tiden. Det er det som gjør henne så spesiell. Utenfor banen tenker hun bare på hvordan hun kan vinne. Hun vil ikke slutte ennå, sier Monica.

Men Marta har en annen, enda større drøm, og det er at dagens kvinnelige fotballspillere skal ha helt andre, og mye bedre kår enn hun selv har hatt i karrieren.

– Jeg ser tilbake på alt jeg gikk gjennom, alt som var vanskelig. Jeg ser nå at alt var verdt det, og at jeg ville ha gjort det igjen. Jeg vil kjempe videre sånn at andre jenter ikke må gå gjennom de samme vanskelighetene som meg, sa Marta til Forbes nylig.

– Største noensinne

Kanskje er det derfor Marta ikke virker særlig stresset over at hun ikke dominerer kamper på samme måte som før, eller at et «nytt» lag som Italia plutselig er helt på høyde med den tidligere stormakten Brasil.

Det er jo akkurat denne veksten hun har ønsket seg og jobbet for.

Til NRK sier Marta at i dette mesterskapet føler hun endelig at noe er i ferd med å skje.

– Jeg føler at nå har vi bedre forhold, det er mer media. Dette verdensmesterskapet er den største noensinne. Vi har flere gode klubber, og folk vet mer om kvinnefotball. Det er godt å se. Jeg håper vi fortsetter å vokse også etter VM, sier hun.

Brasil møter Frankrike i åttedelsfinale søndag klokken 21.00. Norge er også klare for åttedelsfinale i VM. De møter Australia lørdag klokken 21.00, og den kampen ser du på NRK 1 eller her på NRK.no.